Meny 

 

Om rasen


BEDLINGTON TERRIER

 

Bedlington terrieren skal være livlig og sporty og full av selvtillit. Det er en intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt. De har et godt gemytt som preges av hengivenhet og verdighet. Rasen skal ikke være sky eller nervøs. En bedlington terrier er vanligvis mild, med er full av mot når den blir provosert. ”En ulv i fåreklær”!

Som de fleste andre terrier rasene stammer også bedlington terrieren fra de Britiske Øyer. Nærmere bestemt Northumberland i nordøst England. I dette tøffe landskapet var det en mengde forskjellige terriertyper. Felles for alle var at de skulle holde skadedyr unna hus og gård, samt kunne brukes i reve- og grevlinghi og til krypskytting. Kullgruvene trakk til seg innflyttende arbeidskraft på slutten av 1700-tallet. De hadde sine egne hunder: stri-hårede terrier typer og lurchers (myndekrysninger). Disse innflyttende hundestammene som ble blandet med de lokale hundene var ”stamfedre” til de første bedlington terrierene.

 

Den gjenomsnittlige bedlington terrier er en stabil, rolig og behersket hund med et balansert gemytt. Mange har den som ”førstehund”, noe som ofte fungerer bra. Det sies at bedlington terrieren skal være såpass ”klok” at mindre feil i oppdragelsen ikke får katastrofale følger. Med nogenlunde sunn fornuft i oppdragelsen vokser en bedlington terrier seg til en positiv, åpen og glad familiehund som har mange strenger å spille på.

Rasen kan trenes til det meste, under forutsetning av at man tar hensyn til at den er en myk, følsom og verdig hund som må behandles med respekt. Når vi ser ut i den store verden, er det mange oppgaver den har vist at den kan klare. En bedlington terrier kan i teorien brukes til alt – om man vil. Den er en allsidig hund som mer enn gjerne blir med på familiens aktiviteter. Den trives med lydighetstrening og agility. I hjemlandet er det fortsatt noen som bruker den i ”arbeid”, dvs. jakt på rotter, mus, kaniner og lignende. Mosjonsbehovet til en bedlington terrier er moderat. Den krever ikke flere timers trening, men den ”orker så lenge og så mye som det skal være”.

Med hell har også bedlington terrier blitt trenet til terapihund, hihund, flyball og rallylydighet. Sportsgrenene viltspor, lydighet og agility har aktive bedlington tilhengere her i Norge.

Lydighet

Det fins en del bedlington terriere som har gjort det bra i konkurranserlydighet, og den mest kjente av dem var Nordisk Lydighetschampion, Svensk Elitlydnadschampion ”Tanja”. Tanja er en hund som sammen med sin eier og fører, Unni Bjørnebekk Evensen, har gjort seg kjent som en STOR hund innen lydighet i inn- og utland i perioden 1979 til 1989.

Agility

Mange har blitt overrasket over farten og innsatsviljen til bedlington terriere på agilitybanen og de har også vist at de er farlige konkurrenter. Treningsmessig kan man nok ikke terpe like mye med en bedlington terrier som man kan for eksempel med en sheltie eller border collie. Som i alle andre ting man ønsker å trene på, er det viktig at hunden lykkes og belønnes rikelig. Motivasjon og god kontakt er det viktigste uansett type hundesport! Med dette på plass er hinderinnlæringen er sjelden noe problem for en bedlington terrier.

Stell og pelspleie

Pelsstellet til en bedlngton terrier må aldri forsømmes. Rasen har en tørr pelstype som ikke røyter og mange allergikere tåler rasen godt. Pelsen må klippes, minst hver tredje måned, helst oftere. For å hindre at pelsen tover seg må pelsen børstes grundig med karde 1-2 ganger per uke. Ved behov, og i forbindelse med klipping, må hunden bades. Grunnprinsippet i bedlington terrierens frisyre er at kroppens linjer skal følges i størst mulig grad. I forbindelse med utstilling ser vi at bedlington terrieren er blitt mer ”flashy” og glamorøs, med lang pels på bena, mye hår på hodet og store dusker på ørene. Men det er viktig å ikke la dette ta overhånd slik at en frisk og rask terrier skal måtte være ”syns- og bevegelseshemmet” på grunn av overdreven frisyre. En bedlington terrier er opprinnelig en aktiv jakthund og bør fortsatt få lov til å se ut som det. Med litt veiledning fra oppdretter kan de fleste klare hverdagsklippen på egenhånd. Utstilingsklipp krever noe mer trening og erfaring.

Foruten pelsstellet er bedlington terrieren en lettstelt hund. Klørne skal klippes, tenner børstes og ørene holdes fri for irriterende hår.

Avl og sykdommer

Bedlington terrieren er en frisk hund som lever lenge.

Tidligere var koppertoxicose (som innebærer en kopperansamling i leveren) et stort problem innen rasen. Med DNA-markør testing, kunnskap om avlshundene og fornuftig avl er ikke lenger koppertoxicose den trussel mot rasen som den var tidligere.

Kropp, størrelse og farevariasjoner

En bedlington terrier skal ha en mankehøyde på pluss/minus 41 cm og flere fargevariasjoner er tillatt: Blå, lever/sand, blå/tan og lever/tan. Som nyfødte og valper er ulikhetene innen fargevariasjonene tydelig. En blå bedlington er født sort, Lever/sand er født mørkebrun, en blå/tan er født sort med brune tegninger og en lever/tan er født mørk brun med lysere brunfarge på snute og nederst på bena. Snuten på blå og blå/tan er sort og på lever/sand er brun. Pelsen lysner ettersom valpen vokser og er på sitt lyseste i ett-to års alder. For et utrenet øye oppfattes nok alle voksne bedlington terriere som lyse hunder, men det er relativt tydelig å observere hvilken hund som har blå som hovedfarge og hvem som har lever hovedfarge. Blå med sort snute og grå undertone på kroppen, og lever med brun snute og beige undertone på kroppen. Pelsen er ullaktig med spredte stikkelshår, det vil si at rasen ikke har en pels som gir god beskyttelse mot dårlig vær. I bevegelse kan de være ute i mange kuldegrader, men dersom det er kaldt og regn/sludd bør pelsen beskyttes med et dekken.

Hvem passer rasen for?

Bedlington terrieren er en hengiven hund som elsker å ligge varmt, gjerne tett inntil sin familie. Den blir med glede med på lange turer i skog og mark både sommer og vinter. Men at det er en polarhund kan ingen påstå. De vil gjerne være nær sin eier og legger seg da som regel rolig ned og er en ”usynlig” hund inne. Rasen passer derfor godt i leilighet, men bør som alle andre hunder også få mulighet til jevnlig få utfolde seg utendørs. De løper fort og bør få mulighet til å ta seg noen runder i fart.

Har du skaffet deg en bedlington terrier må du sette av noe tid til regelmessig pelsstell og også være inneforstått med kostnaden det innebærer dersom du ikke velger å lære deg å klippe selv.

Rasen kan se ut som en levende kosebamse og til utstilling virke noe ”forfinet”. Men det er en ekte hund innefor pelsen som fortjener god oppdragelse og muligheter til å være hund. Da har du og familien din en fantastisk og hengiven venn og turkamerat i livet!

 

Link til rasestandard 


 

  

  

Rasens egenskaper:

Førsteinntrykk; elegant, smidig, grasiøs og muskuløs hund! Den kan i teorien brukes til alt. Den er en allsidig hund som gjerne blir med på alle familiens aktiviteter, lydighet eller agility. Samtidig er mosjonsbehovet moderat. Den er en stabil, rolig og behersket hund, med en balansert mentalitet.
Høyde: rundt 41 cm, vekt 8 – 10 kg. Bedlington terrieren røyter ikke og hører derfor med til de raser som kan betegnes som ”allergi vennlig”.

Litt historikk om rasen: 

Bedlington Terrieren stammer fra Northumberland i nord- øst England. Innflyttende gruvearbeideres hunder, blandet med de lokale hundene var ”stamfedre” til de første Bedlington terrierne. Hundene skulle holde skadedyr unna hus og gård, samt kunne brukes i rev- og grevlinghi, og under krypskyting. Her i Norge må vi betegne rasen som liten, men flere oppdrettere er kommet til så det er

Førsteinntrykk; elegant, smidig, grasiøs og muskuløs hund! Den kan i teorien brukes til alt. Den er en allsidig hund som gjerne blir med på alle familiens aktiviteter, lydighet eller agility. Samtidig er mosjonsbehovet moderat. Den er en stabil, rolig og behersket hund, med en balansert mentalitet.
Høyde: rundt 41 cm, vekt 8 – 10 kg. Bedlington terrieren røyter ikke og hører derfor med til de raser som kan betegnes som ”allergi vennlig”.

Litt historikk om rasen: 

Bedlington Terrieren stammer fra Northumberland i nord- øst England. Innflyttende gruvearbeideres hunder, blandet med de lokale hundene var ”stamfedre” til de første Bedlington terrierne. Hundene skulle holde skadedyr unna hus og gård, samt kunne brukes i rev- og grevlinghi, og under krypskyting. Her i Norge må vi betegne rasen som liten, men flere oppdrettere er kommet til så det er håp for norskfødte hunder i fremtiden.