Meny 

 

helse

 

LINK TIL BRITISH MANCHESTER TERRIER CLUBs HELSEUNDERSØKELSE  <<HER>>

Generellt er manchester terrieren en sunn rase, som må forventes å kunne leve lenge.
Det er ikke uvanlig at en manchester kan bli opp til 15 år eller eldre.
Men såklart en manchester kan bli syk som alle andre hunder.
De fleste problemer kan unngås ved riktig stell. Det er viktig å sørge for at den har et trekkfritt, lunt sted å sove. Man må fôre den med riktig mat tilpasset alder og aktivitetsnivå. Den bør også ha en luftetur på ca 30 minutter hver dag. Dette burde holde både eier og hund i form (men den er gjerne med på lenger turer). En hund i god fysisk og psykisk form er generellt bedre rustet overfor helse problemer, og man slipper hyppige dyrlegebesøk. En manchester skal som alle andre raser ha vaksiner 1 gang i året. Veterinæren tar da også en helsesjekk på hunden. De skal ha ormekur behandling 1-2 ganger i året for ikke å få innvollsorm.
Enhver valp skal leveres med helseattest som ikke er eldre enn 1 uke.

Det finnes en genetisk arvlig sykdom på rasen, von Willebrand’s disease. Dette er en mild blødersykdom. Alle avlsdyr i Norge blir nå DNA testet for å vite statusen før de blir brukt i avl. Det finnes tre statuser:
FRI (CLEAR): Hunden er ikke bærer av vWD genet og alle avkom blir derfor automatisk fri.
BÆRER (CARRIER): Hunden er bærer av genet, men er selv HELT frisk. Den overfører genet til 50% av valpene sine, mens de resterende blir fri (ikke bærer av genet).
BLØDER (AFFECTED): Hunden har fått vWD genet fra begge foreldrene og er derved bløder. Hunden må ikke brukes i avl, men kan leve et godt, langt liv om man er oppmerksom på at hunden har sykdommen.

I Norge er vi kommet svært langt med testing av avlsdyr, og kun hunder som er FRI- FRI eller
FRI- BÆRER brukes i avl. Det blir da ikke født noen blødere. Grunnen til at også bærere brukes i avl er at det ellers ville bli et for lite genetisk mangfold i rasen og andre, langt mer alvorlige sykdommer kan oppstå.
Det er viktig å poengtere at en bærer er 100% frisk, og det er derfor ingen fare å kjøp en slik valp. Det er bare viktig å være klar over at den er bærer, slik at om den brukes i avl, kun må parres med en annen hund som ikke er bærer av genet. For en hund som kun er familiehund, har det ingen betydning om hunden er bærer av genet eller ikke.
For å vite mer om vWD, kan du lese mer her: www.vetgen.com