Meny 

 

historikk

 

HISTORIKK

Manchesteren eller Black and tan Terrieren som den opprinnelig ble kalt, er av gammel opprinnelse. De fleste henvisninger er ubetydelige, men rasen nevnes for første gang i litteraturen på 1400 tallet. I den Engelske Kennelklubbens første stambok (1859- 74) ble de kalt Black and Tan terrier. 72 hanner og 50 tisper var registrert. Allerede så tidlig som i 1863 var utstillings interessen stor.

Mange teorier om rasens opprinnelse har blitt fremlagt, men man mener at English White terrier (utdødd), strihåret Black and Tan terrier og enda en liten rase tilhører forfedrene. 


 

 

 

 

Manchester terrieren var opprinnelig en rotte jeger. Den var svært populær på slutten av 1800 tallet. Det ble avholdt rottekamper (man så hvilken hund som bet ihjel flest rotter på kortest tid) og Manchesteren var suveren til dette. Ørene var kupert for å forhindre at rottene skulle bite seg fast i ørene under kamp. Etter hvert ble ørekuperingen mote.


 

 

 

 

 

 

 

Annen verdenskrig førte til at rasen nærmest døde ut. Da krigen var slutt, kjente man til mellom 5- 11 manchestere i England. Rasetilhengere jobbet iherdig for å redde rasen og hindret at den ble utryddet. I 1955 hadde antallet økt såpass i England, at kennelklubben delte ut “ challenge certificat” for første gang etter krigen. 

 

 

 

Det var etter det at Mrs. E. Teague- Knight importerte to hunder fra USA, og rasen begynnte å utvikle seg igjen. For hvert år som har gått kan man se forbedringer i rasetype og temperament. Antallet registrerte og utstillte hunder øker hele tiden.  

For vår moderne tid er Manchester terrieren en ideel hund for gjennomsnittsfamilien. Den behøver ikke mer mosjon og pleie enn en hvilken som helst liten hund. Den er liten og derfor billig i kosten. Den skal ikke trimmes og er en fabelaktig vakthund for sin størrelse. Den er trofast mot sin familie, intelligent, våken og lydig. Avventende mot fremmede. Den er en virkelig god kamerat.