Om rasen

Informasjon om rasen

Den klassiske hihunden som er spesialist i revesprenging under bakken. Modig, rask og svært bevelig i hi. Den trives best når den får leve ett aktivt liv som jakthund. Har stor rov-vilt skarphet, så kan være en utfordring å ha i samme hus med andre små kjæledyr. Skal kunne spannes (tas rundt brystet) med to normalt store mannshender, hvis ikke er den for stor og uegnet som hihund.

Bruksområde:

Er som navnet antyder, spesialist på revejakt i hi og er norges mest populære hihund. Jager også grevling, mink og mår i hi. Kan gjøre ettersøk på skadet vilt og brukes som støtende hund på både småvilt og storvilt.Populær som utstillingshund.

Kort historikk

 

Ble avlet frem i England som spesialist på revejakt og skadedyrutryddelse. I begynnelsen var ikke utseendet så viktig. De eneste kravene var at størrelsen ikke måtte hindre hunden å gå ned i hi og at fargen skulle inneholde så mye hvitt at hunden tydelig kunne skilles fra reven.

På midten av 1800 tallet var fox terrieren etablert som rase, men man begynte etter hvert å rendyrke to hårlagsvarianter, den glatthårete og den ruhårete. Det deltok glatthårete fox terriere på Englands første hundeutstilling i 1859, men standarden ble ikke vedtatt før 18 år senere med etableringen av ”The Fox Terrier Club of England” i 1876. Standarden er stort sett den samme enda. Norsk Kennel Klub startet i 1902 med separate registre for de to fox terrierer variantene, og fra 1906 stilte de i hver sin klasse på utstilling. Fra midten av 1930 tallet og frem til slutten av 1940 var rasens storhetstid. Dessverre fikk den rykte på seg for å ha dårlig gemytt, og populariteten dalte raskt. Den har siden dette ikke vært noen stor rase, men takket være noen iherdige ildsjeler, har det allikevel alltid vært gode hunder å vise til. De siste årene  har antall registreringer tatt seg noe opp.

Rasen er i dag desverre i delt i to i utstillingslinjer og jaktlinjer. Dette er noe som har pågått siden 70-80 tallet da kravet til brukspremiering for å oppnå utstillings championat, ble fjernet. Hunder fra utstillingslinjer er vanligvis alt for store til rasens egentlige formål, hijakt.

Sammendrag av rasens standard

En livlig, uredd hund med raske bevegelser.

Hode:Ganske flat og smal skalle, lite, men tydelig stopp, flate kinn, muskuløse kjever.

Øyne:Små, ganske dyptliggende. Runde øyeåpninger og kvikt uttrykk.

Ører:Små, v-formede, bæres hengende fremover tett inntil kinnene.

Bitt:Saksebitt.

Hals:Ganske lang, muskuløs og tørr.

Kropp:Kort, rett og sterk rygg. Dypt, men ikke bredt bryst. De forreste ribbena moderat buet, de bakre dype og godt buet.

Ben:Lange, godt tilbakelagte skuldre, markert manke. Rette forben med sterk beinstamme. Sterke, muskuløse bakben, lange og kraftige lår, velvinklede kneledd, lavt ansatte haser.

Poter:Små, runde, kompakte med harde og spenstige tredeputer, moderat hvelvede tær.

Hale:Ganske høyt ansatt, kraftig. Bæres høyt, men aldri over ryggen.

Bevegelser:For- og bakbena skal bevege seg parallelt og rett fremover. De fleksible bakbena gir god fremdrift.

Pels:Rett, flat, glatt, hard, tett og rikelig.

Farge:Hvitt skal dominere; helt hvit, hvit med tanfargede eller sorte tegninger.

Vekt: Hannhunder:  7,5 –  8kg, Tisper 7 – 7,5 kg

 

Stell og helse

Den er meget lettstelt, men for å gjøre den utstillingsklar, er der noe klipping og pelsstell. Den kan røyte en del og bør derfor børstes jevnlig. Kloklipping hører selvfølgelig med, og venner du hunden til dette fra den er valp – vil den ikke motsette seg dette.

Den glatthårete fox terrieren er en meget hardfør, sunn og frisk hund.

 

Postboks 90, Økern, 0508 Oslo

(+47) 97 47 49 44