Helse

Rasespesifikk avlsstrategi for ISWT (2014)

 

- Helseundersøkelse 1998 

- Helseundersøkelse 2009 

  
           /Userfiles/Sites/images/Ella.jpg                                                         

 

 Wheaten Terrierens Helse                                                                                                                  /Userfiles/Sites/images/birk_og_thyra2.jpg

                                                                    

                                                                    

WHEATEN TERRIERENS HELSE

Rasegruppens mål er at det avles fram sunne og friske hunder, med et rasetypisk eksteriør og gemytt. Selv om wheaten terrieren er en frisk rase, vil det alltid kunne dukke opp sykdom på noen individer, det er derfor viktig å formidle og dele kunnskap om dette.
Sunnhet for rasen er til dels et felles ansvar, noe som gjør at vi alle bør teste, gi tilbakemeldinger og delta ved kartlegginger. Det er dette som danner grunnlaget for vårt videre arbeid med rasen.

RAS (rasespesifikk avlsstrategi)
Helsekomiteen har utarbeidet RAS som stod ferdig juni 2014. Her er det samlet inn informasjon om helse, mentalitet og eksteriør for å kunne planlegge videre avl. Dokumentet ligger her. RAS vil stadig bli videreutviklet og vi vil jobbe for å formidle målene vi har for rasen. Samtidig både ønsker og trenger vi, tilbakemeldinger fra oppdrettere om hva vi bør konsentrere oss om fremover.

Hofteleddsdysplasi (HD)
HD forekommer i liten grad på rasen, men det kan like vel dukke opp enkelte tilfeller. Dette er imidlertid ikke en stor utfordring for rasen, da de hundene som eventuelt får HD, stort sett lever et problemfritt liv. Grunnen til dette kan være at det er en lett rase når det gjelder vekt. En lett vekt tilsier at hoftene ikke blir spesielt belastet og de kan som oftest leve friske, lange liv med en HD-diagnose. Det er derfor spesielt viktig at hunder som har en HD-diagnose holdes slanke, for å unngå slitasje på leddene. Rasegruppen har likevel valgt å gjøre vedtak om at alle avlsdyr skal være fri-røntget, som et tiltak for å hindre videre utvikling av denne lidelsen på rasen. Rasegruppens valpeformidler formidler kun valper etter foreldre som oppfyller disse kravene.
Det arbeides for å få flest mulig avkom røntget, slik at vi kan holde nøye øye med utviklingen og ha et godt utgangspunkt for HD-indeks. Rasegruppen anbefaler derfor at foreldredyr samlet sett skal ha en indeks i overkant av 200. HD-indeks er et relativt nytt verktøy på wheaten, men har i flere år blitt brukt både på andre raser og i husdyravl. HD-indeks er en score som gis ut i fra HD-resultater i nær familie, søsken og foreldre, med mest vekt på resultatene hos avkom. HD-indeks 100 er gjennomsnittet for rasen, og når man skal pare to dyr anbefales det at scoren på foreldredyrene plusset sammen, er over 200. Det er også viktig å se på egensikkerheten hos det enkelte avlsdyr.
Avlsdyret bør minst ha den egensikkerheten som finnes for rasen, aller helst over, for å være på den sikre siden av HD-indeksen.

Pr. i dag kjenner en ikke til det eksakte nedarvingsmønsteret for HD, men man vet at arvbarheten er 20-30 %. Dette tilsier en stor risiko for at et dyr med HD vil nedarve disposisjonen for utvikling av lidelsen til sine avkom. Man vet at disposisjonen for utvikling av HD styres av mange gener (polygenetisk nedarving), og at miljøfaktorer som foring, overvekt, mosjon osv. har stor betydning for om det enkelte individ utvikler HD eller ikke. Avkom etter individer med HD vil derfor ha større risiko for å utvikle HD, enn avkom etter fridiagnostiserte hunder.

Symptomer på leddproblem kan være stivhet og halthet, og det er særlig viktig med jevn mosjon av hunder som sliter med leddplager.

Det anbefales at alle wheaten terriere blir røntget for HD når de er mellom 12-18 mnd., uavhengig om de skal avles på eller ikke. Dette er bl.a. viktig for å kunne tilpasse mosjon og oppfølging dersom hunden har middels til sterk grad av HD. I tillegg er dette spesielt viktig for avl, da HD-graden til alle valpene i et kull vil kunne påvirke HD-indeksen til evt. framtidige avlsdyr i kullet, og på lang sikt vil det gi oss bedre oversikt og sikkerhet ved bruk av HD-indeks.

PNP
Denne nyresykdommen har forekommet hos noen wheaten terriere. Den finnes i en "snill" form som bryter ut når hunden er godt voksen, vanligvis i 6-7 års alder. Den finnes også i en "sint" form som bryter ut før valpen er året gammel. 
Symptomene er at hunden drikker svært ofte, og tisser tilsvarende ofte. Etter hvert vil den også bli slapp og uopplagt. Slike symptomer behøver ikke være PNP, de kan også skyldes infeksjon i urinveiene som kan behandles. Kontakt veterinær for å sjekke ut dette dersom du har mistanke om at noe er galt, og eventuelt få nødvendig behandling. Sykdommen PNP har dessverre ofte dødelig utgang. Man tror sykdommen kan ha recessiv arvegang, og at visse miljøfaktorer kan virke utløsende.  Det er derfor vanskelig for oss oppdrettere å gardere oss mot sykdommen, utover det å sjekke at avlsdyrene vi bruker er friske. Heldigvis er sykdommen sjelden på rasen. 

PLE/PLN
Dette er et sykdomskompleks som har rammet en del wheaten terriere i Amerika, og enkelte tilfeller er også kjent i Skandinavia. Tall fra Amerika (nov. 2000) forteller at hele 10-15 % av wheaten terriere i Nord-Amerika er rammet.
Bokstavene PL står for "protein losing" = miste protein, E står for "enteropathy" som betyr sykdom/skade i fordøyelsessystemet, og N står for "nephropathy" som betyr sykdom/skade i nyrene. Dette er altså et sykdomskompleks som medfører at hunden mister protein via fordøyelsessystemet, og/eller via nyrene. Symptomer kan være: oppkast, diaré, drikker og tisser mye, vekttap og væskeansamling i buken.  Oppstår problemer som beskrevet, kontakt veterinær. 
Sykdommen bryter vanligvis ut i 4-6 års alder, og mange av dyrene som rammes, dør etter noen måneder, mens andre lever lenger. Med riktig diett og god pleie, har enkelte hunder levd i mange år med sykdommen. Helsekomiteen har informasjon om dette om du skulle trenge det.

DNA-TEST, PLN                     
PLN er et sykdomskompleks som det vites forholdsvis lite om ennå, men det pågår forskning på området. Arvegangen virker å være kompleks og er på langt nær fullstendig kartlagt.

Forekomsten er, som nevnt i avsnittet ovenfor, liten her i Skandinavia, likevel anbefales det at PLN tas med i vurderingen for videre avlsarbeid, men anbefales ikke å være utslagsgivende.

Selve sykdomsgenet er ikke funnet, da sykdommen kan komme til uttrykk ved at flere gener samvirker, trolig spiller også miljøfaktorer inn og ser ut til å ha betydning for at sykdommen utvikles.

Forskning har greid å lokalisere 2 markører som fester seg til genet og som kan medvirke til at hunden utvikler sykdommen. Det er mulig å teste hunden for disse markørene.
Det må presiseres at hunden ikke trenger bli syk selv om den er bærer av 1 eller 2 markører. Det er også vist til at hunder har utviklet sykdommen uten å være bærer av markører.

Svært mange av hundene våre har en eller to markører for PLN. De kan selv være helt friske, men vil kunne gi sykdomsanlegg videre til avkom. Testing av over 1200 hunder i USA (inklusiv ca. 100 fra Norden) - viser at hele 45 % har én markør og 17 % har to. Bare ca. 38 % er fri for markører. Dette betyr ikke at vi skal slutte å avle på hunder med markør, men at man bør ta hensyn til dette i avlen, ved ikke å doble på de med to markører.

Dersom du vil DNA-teste din hund, kan du nå få gjort det hos Laboklin (Tyskland) og hos Dr. Littmann (USA). Vi anbefaler å ta kontakt med din veterinær for å få tatt prøven. Man kan også få tilsendt prøvekit fra Laboklin for å teste hjemme. For at resultatene skal kunne brukes offisielt i fremtiden anbefaler vi å få hunden testet hos veterinær og at veterinær bekrefter ved å avlese id-chip hvilken hund som testes.
www.laboklin.com 
http://scwtca.org/health/dnatest.htm

Hudproblemer


Det forekommer hudproblemer på rasen, disse er beskrevet som forbigående, eller av mer vedvarende karakter – med for eksempel kløe eller ørebetennelse. 

Det rapporteres imidlertid til helsekomiteen at mange hunder som drar til veterinær pga. kløe, ofte ikke blir utredet for ting som lus, midd og reveskabb. Det blir også sjelden tatt med i betraktning at manglende pelsstell og bading kan være årsak til slik kløe. Hundene blir ofte satt rett på spesialfôr og evt. medisiner, uten tilstrekkelig utredning. Det anbefales selvsagt at alle hunder som går i avl er frie for allergier og hudproblemer.

Hunden kan utvikle grader av sensitivitet opp til hypersensitivitet og allergi, for ulike indre og ytre påvirkninger. Fôr, husstøvmidd, andre typer midd og pelsprodukter er de mest rapporterte årsakene.

Hvordan kan vi som eier prøve å unngå at hunden ikke utvikler noen av disse utfordringene:
Pelspleie, med jevnlig børsting slik at hunden er flokefri og jevnlig sjamponering med riktig type produkter og et tilpasset, fullverdig, kosthold er av stor betydning for at hunden skal ha optimale sjanser for å opprettholde sunnhet.

Symptomer på hudproblemer kan være:
Kløe, sår og eksem. Spesielt i ansikt og på områder med lite pels som buk, samt hyppige ørebetennelser.

Andre sjeldne sykdommer som har forekommet i Skandinavia:
Tvekjønnede hunder - Lyskebrokk - Kengurusyndrom (korte frambein) - Patellaluksasjon - Osteocondrose (bein- og bruskdegenerasjon i frambein) - Struma (bristende produksjon i skjoldbrukskjertelen) - Addisons sykdom (underfunksjon i binyrene) – Kreft – øyesykdommer  – feil tannstilling – tannmangel – Rage – hjerteproblemer og urinlekkasje.

 

SEND OSS DIN HISTORIE
Helsekomiteen vil gjerne få rapporter om syke dyr. Slike rapporter hjelper oss i arbeidet med å bevare rasens gode helse. Helsekomiteen behandler opplysninger om syke hunder konfidensielt, - ingen hundeeier eller oppdretter vil bli "hengt ut". Opplysningene blir kun brukt som bakgrunnsstoff når det skal utarbeides informasjon eller arrangeres seminarer om wheaten terrierens helse. 
Skal helsekomiteen kunne gjøre et fornuftig arbeid for rasen, trenger vi å få vite hva du som hundeeier strir med. Veterinærer har ingen rapporteringsordning, de gir sine opplysninger kun til deg som eier hunden. Hverken klubben eller oppdretter får opplysninger fra veterinæren. Derfor trenger vi at du selv sender oss din historie, skriv hva du har opplevd og send med kopi av veterinærjournalen og av hundens stamtavle.  Din historie kan bli til hjelp for andre!

 

Postboks 90, Økern, 0508 Oslo

(+47) 97 47 49 44