BEDLINGTON TERRIER

 

Bedlington terrieren skal være livlig og sporty og full av selvtillit. Det er en intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt. De har et godt gemytt som preges av hengivenhet og verdighet. Rasen skal ikke være sky eller nervøs. En bedlington terrier er vanligvis mild, med er full av mot når den blir provosert. ”En ulv i fåreklær”!

Som de fleste andre terrier rasene stammer også bedlington terrieren fra de Britiske Øyer. Nærmere bestemt Northumberland i nordøst England. I dette tøffe landskapet var det en mengde forskjellige terriertyper. Felles for alle var at de skulle holde skadedyr unna hus og gård, samt kunne brukes i reve- og grevlinghi og til krypskytting. Kullgruvene trakk til seg innflyttende arbeidskraft på slutten av 1700-tallet. De hadde sine egne hunder: stri-hårede terrier typer og lurchers (myndekrysninger). Disse innflyttende hundestammene som ble blandet med de lokale hundene var ”stamfedre” til de første bedlington terrierene.

 

Den gjenomsnittlige bedlington terrier er en stabil, rolig og behersket hund med et balansert gemytt. Mange har den som ”førstehund”, noe som ofte fungerer bra. Det sies at bedlington terrieren skal være såpass ”klok” at mindre feil i oppdragelsen ikke får katastrofale følger. Med nogenlunde sunn fornuft i oppdragelsen vokser en bedlington terrier seg til en positiv, åpen og glad familiehund som har mange strenger å spille på.

Rasen kan trenes til det meste, under forutsetning av at man tar hensyn til at den er en myk, følsom og verdig hund som må behandles med respekt. Når vi ser ut i den store verden, er det mange oppgaver den har vist at den kan klare. En bedlington terrier kan i teorien brukes til alt – om man vil. Den er en allsidig hund som mer enn gjerne blir med på familiens aktiviteter. Den trives med lydighetstrening og agility. I hjemlandet er det fortsatt noen som bruker den i ”arbeid”, dvs. jakt på rotter, mus, kaniner og lignende. Mosjonsbehovet til en bedlington terrier er moderat. Den krever ikke flere timers trening, men den ”orker så lenge og så mye som det skal være”.

Med hell har også bedlington terrier blitt trenet til terapihund, hihund, flyball og rallylydighet. Sportsgrenene viltspor, lydighet og agility har aktive bedlington tilhengere her i Norge.

Lydighet

Det fins en del bedlington terriere som har gjort det bra i konkurranserlydighet, og den mest kjente av dem var Nordisk Lydighetschampion, Svensk Elitlydnadschampion ”Tanja”. Tanja er en hund som sammen med sin eier og fører, Unni Bjørnebekk Evensen, har gjort seg kjent som en STOR hund innen lydighet i inn- og utland i perioden 1979 til 1989.

Agility

Mange har blitt overrasket over farten og innsatsviljen til bedlington terriere på agilitybanen og de har også vist at de er farlige konkurrenter. Treningsmessig kan man nok ikke terpe like mye med en bedlington terrier som man kan for eksempel med en sheltie eller border collie. Som i alle andre ting man ønsker å trene på, er det viktig at hunden lykkes og belønnes rikelig. Motivasjon og god kontakt er det viktigste uansett type hundesport! Med dette på plass er hinderinnlæringen er sjelden noe problem for en bedlington terrier.

Stell og pelspleie

Pelsstellet til en bedlngton terrier må aldri forsømmes. Rasen har en tørr pelstype som ikke røyter og mange allergikere tåler rasen godt. Pelsen må klippes, minst hver tredje måned, helst oftere. For å hindre at pelsen tover seg må pelsen børstes grundig med karde 1-2 ganger per uke. Ved behov, og i forbindelse med klipping, må hunden bades. Grunnprinsippet i bedlington terrierens frisyre er at kroppens linjer skal følges i størst mulig grad. I forbindelse med utstilling ser vi at bedlington terrieren er blitt mer ”flashy” og glamorøs, med lang pels på bena, mye hår på hodet og store dusker på ørene. Men det er viktig å ikke la dette ta overhånd slik at en frisk og rask terrier skal måtte være ”syns- og bevegelseshemmet” på grunn av overdreven frisyre. En bedlington terrier er opprinnelig en aktiv jakthund og bør fortsatt få lov til å se ut som det. Med litt veiledning fra oppdretter kan de fleste klare hverdagsklippen på egenhånd. Utstilingsklipp krever noe mer trening og erfaring.

Foruten pelsstellet er bedlington terrieren en lettstelt hund. Klørne skal klippes, tenner børstes og ørene holdes fri for irriterende hår.

Avl og sykdommer

Bedlington terrieren er en frisk hund som lever lenge.

Tidligere var koppertoxicose (som innebærer en kopperansamling i leveren) et stort problem innen rasen. Med DNA-markør testing, kunnskap om avlshundene og fornuftig avl er ikke lenger koppertoxicose den trussel mot rasen som den var tidligere.

Av preventive hensyn skal hunder som brukes i avl øyenlyses som voksne før bruk. 

Kropp, størrelse og farevariasjoner

En bedlington terrier skal ha en mankehøyde på pluss/minus 41 cm og flere fargevariasjoner er tillatt: Blå, lever/sand, blå/tan og lever/tan. Som nyfødte og valper er ulikhetene innen fargevariasjonene tydelig. En blå bedlington er født sort, Lever/sand er født mørkebrun, en blå/tan er født sort med brune tegninger og en lever/tan er født mørk brun med lysere brunfarge på snute og nederst på bena. Snuten på blå og blå/tan er sort og på lever/sand er brun. Pelsen lysner ettersom valpen vokser og er på sitt lyseste i ett-to års alder. For et utrenet øye oppfattes nok alle voksne bedlington terriere som lyse hunder, men det er relativt tydelig å observere hvilken hund som har blå som hovedfarge og hvem som har lever hovedfarge. Blå med sort snute og grå undertone på kroppen, og lever med brun snute og beige undertone på kroppen. Pelsen er ullaktig med spredte stikkelshår, det vil si at rasen ikke har en pels som gir god beskyttelse mot dårlig vær. I bevegelse kan de være ute i mange kuldegrader, men dersom det er kaldt og regn/sludd bør pelsen beskyttes med et dekken.

Hvem passer rasen for?

Bedlington terrieren er en hengiven hund som elsker å ligge varmt, gjerne tett inntil sin familie. Den blir med glede med på lange turer i skog og mark både sommer og vinter. Men at det er en polarhund kan ingen påstå. De vil gjerne være nær sin eier og legger seg da som regel rolig ned og er en ”usynlig” hund inne. Rasen passer derfor godt i leilighet, men bør som alle andre hunder også få mulighet til jevnlig få utfolde seg utendørs. De løper fort og bør få mulighet til å ta seg noen runder i fart.

Har du skaffet deg en bedlington terrier må du sette av noe tid til regelmessig pelsstell og også være inneforstått med kostnaden det innebærer dersom du ikke velger å lære deg å klippe selv.

Rasen kan se ut som en levende kosebamse og til utstilling virke noe ”forfinet”. Men det er en ekte hund innefor pelsen som fortjener god oppdragelse og muligheter til å være hund. Da har du og familien din en fantastisk og hengiven venn og turkamerat i livet!

 

 

 

 

 AVLSSTRATEGI, febr.2026:

 

 

 

 

 

Norsk Terrier Klub

Avlsstrategier for Bedlington Terrier

 

 

 

 

 

 

 

Norsk Kennel Klub (NKK) har det overordnede ansvaret for hundeavl og hunderaser i Norge, ansvaret rundt forvaltning av bedlington terrier har NKK delegert til Norsk Terrier klub (NTK).

Alle data i rapporten er gjeldene for perioden 01.01.2020-31.12.2025

 

Rasens historie; bakgrunn og utvikling

Bedlington terrierens opprinnelse er Northumberlanddistriktet nord i England. Disse terrierne, sammen med lokale mynde-blandinger og tidlige otterhounds, la grunnlaget for rasen.  Målet var å avle frem en allsidig terrier som kunne holde mus og rotter unna gruvegangene, og som kunne jakte rev, grevling og oter, og fange kaniner til søndagsmiddagen. De fungerte også som vannhunder.  Bedlington terrieren var arbeidsfolks hund, en ekte «proletarhund».  Hunden måtte brukes til «alt», for arbeidsfolk hadde ikke råd til å holde mange hunder til ulike formål, slik rikfolk kunne. I tillegg til å være gruvearbeidernes og smedenes hund, var rasen også tyvjegerens hund fordi den jaget stille. Ved siden av å fange skadedyr og være en allsidig jakthund, var den god familie- og vakthund. Noen ble brukt til veddeløp. 

Dagens Bedlington er en hengiven og vennlig hund. Jaktlyst varierer mye i rasen. Noen er uinteresserte, mens andre jager gjerne. 

Rasens opprinnelse i Norge

Første halvdel av 60-tallet var rasens blomstringstid i Norge. I 1965 ble det registrert 82 nye

Bedlington terriere, og det var ikke uvanlig med 25-30 hunder på utstillingene. I dag er Bedlington terrieren en mindretallet rase i Norge, men kjent som en frisk og ofte lengelevende hund. Den gjennomsnittlige bedlington terrieren er i dag en stabil, rolig og behersket hund som med glede følger sin eier i de aktiviteter eier legger til rette for.

Overordnet mål for rasen

 

Rasen skal beholdes i hht til rasestandard, både med tanke på helse, eksteriør og mentalitet.

 

Rasens populasjon  

Gjennomsnittlig levealder for Bedlington terrier: 12-14 år, men enkelte individer betydelig høyere alder

 

Per 2025 antar man at rasens populasjon er på ca. 120-150 individer.

 

Siste 5 år er det født: 57 valper i Norge og det er registrert 11 importer 

 

Antall kull: 16

Gjennomsnittlig får hver tispe 3-4 valper. Dette er basert på antall (norskfødte) valper registrert i

5 års perioden 

 

Innavlsgrad

Gjennomsnittlig økning av innavlsgrad i rasen siste 5 år ligger på mellom 0 og 2 %

 

Bruk av avlsdyr

Siste 5 år er 18 ulike hunder brukt i avl til 16 kull

8 forskjellige hanner, herav 5 importer og 3 norskfødte

10 forskjellige tisper, herav 3 importer og 7 norskfødte..

 

PELSFARGE Blå, lever eller sandfarget med eller uten tan farge.

 

Innhenting av avlsmateriale fra andre land Siste 5 år:

• 3 av hannene som er benyttet i avl er norskfødte. 3 hanner fra Sverige benyttet i avl i Norge, men det er også importert avlsmateriale fra Europa og USA. 

 

• Tispene som er benyttet i avl i aktuell periode er i hovedsak norskfødte, to er importert fra Sverige og en fra Finland.

 

Antall importerte totalt i fem års perioden er 11 hunder. Flere av disse har ikke gått videre til avl.

Importer fra Sverige er overrepresentert. Tett samarbeid mellom NTK og SKBK (Skandinaviska Bedlington Klubben) forenkler datainnsamling i forhold til rasens utvikling når det gjelder helse, gemytt og eksteriør. SKBK har nylig gjennomført en ny helseundersøkelse i rasen og dette blir data både i fht helse, gemytt og eksteriør som også vil være nyttige i Norge, grunnet mye likt avlsmateriale. Fortsatt import av nye gener også fra andre land blir i fortsettelsen særlig viktig.

 

Helse

Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen

Rasen er generelt en sunn og frisk rase med sunn anatomi. 

Rasen krever godt stell. Det er viktig med jevnlig pelsstell og å holde øreganger fri for uønsket pels.

Tidligere var Coppertoxicose en fryktet sykdom Innen rasen. Nå har man DNA markørtest som angir om hunden er bærer eller fri for sykdommen. En bærer kan kun benyttes i avl i kombinasjon med hund som er testet fri. Coppertoxicose er en leverbetennelse som følge av at leveren ikke bryter ned kobber. Ved systematisk testing av avlsdyr og kunnskap til nedarving har vi ikke erfart at hunder i Norge er rammet av sykdommen siste 25 år

Norsk Kennel Klub (NKK) har per i dag ingen registreringskrav for rasen utover at hannhunden har to intakte testikler og at foreldredyrene er registrert i NKK eller utenlandsk samarbeidende klubb.

Krav i Norsk Terrier Klub er at begge avlsdyr er testet for sykdommen Coppertoxicose. Syk hund kan selvsagt ikke benyttes i avl, bærer kan benyttes, men da i kombinasjon med hund som er testet fri.

Øyne: Det er forekomst av Distichiasis/feilstilte øyenhår. Dette avdekkes ved øyenlysning. Hos noen med slike funn er hårene tynne og bløte og gir ikke vesentlig ubehag, mens hos andre kan det forekomme tykkere hår som kan irritere øyet. Dette kan observeres som rennede øyne med misfarging av pelsen under øynene. Hunder med uttalt grad distichiasis bør ikke brukes i avl. Hunder med moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men bør fortrinnsvis pares med hund fri for lidelsen.

Reproduksjonsproblemer

Ingen kjente reproduksjonsproblemer i rasen. Parring og fødsel skjer i all hovedsak naturlig.

 

 

Mentalitet og bruksegenskaper

 

Atferd

Den gjennomsnittlige Bedlington terrieren er i dag en stabil, rolig og behersket hund som med glede følger sin eier i de aktiviteter eier legger til rette for. Hunden skal være livlig og sporty og full av selvtillit. Den beskrives som en intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt. Godt gemytt, hengiven, ikke sky eller nervøs. Vanligvis mild, men full av mot når den blir provosert. 

               

Klubbens krav til hunder som skal brukes i avl. for å få formidlet/anbefalt valpekull gjennom klubben:

 

En hund som er bærer av sykdommen Coppertoxicose kan kun benyttes i avl i kombinasjon med hund som er testet fri. Syk hund kan selvsagt ikke benyttes i avl, bærer kan benyttes, men da i kombinasjon med hund som er testet fri.

Avlsdyr skal øyenlyses som voksne før første gangs bruk i avl.

Avlshundene må ha oppnådd minst Very Good på utstilling for å få valpene formidlet gjennom klubben.

 

Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål

Plan for videre arbeid i klubben  

• Fortsette å føde opp lengelevende, friske Bedlington terriere der rasens mentalitet ivaretas.
• Hunder som viser unormal økt forekomst av øyeproblemer utelukkes fra avl.

 

19.januar 2026

 

 

Bedlington terrier - NKK