Om rasen

  • Border terrier er en glad, vennlig og kontaktvillig rase.
  • Den er aktiv av natur, og liker å være med der det skjer noe.
  • Eiere bør sørge for at hunden får tilstrekkelig fysisk og mental stimuli.
  • Border terrier er en lettlært rase, og vil trives med å få prøve seg på aktiviteter som lydighet og agility.
  • Border terrier er opprinnelig en jakthund, og jaktlyst finnes i rasen.

Historikk:

Border terrierens forfedre ble utviklet i ulike deler av Storbritannia for å følge jakthunder i vanskelig terreng og for å jage reven ut av hiet. Border terrieren ble utviklet i grensetraktene mellom Skottland og England, i Northumberlands ugjestmilde terreng. Det var her behov for en høybent, rask, smidig terrier som kunne hjelpe til med å holde revebestanden nede for sauenes skyld. Man antar at border terrier, bedlington og dandie dinmont terrier har samme opprinnelge, nemlig den såkalte rothburyterrieren.

Revene var av en storvokst, langbent type (såkalte greyhound foxes), og det krevdes mot, smidighet og styrke for å kunne forfølge dem overalt under jorden. En stor grad av utholdenhet og hurtighet var nødvendig for å orge å følge hester og foxhounds i vanskelig terreng flere dager i uken under jaktsesongen. Allerede på 1700-tallet ble det avbildet hunder i Border Country som var meget like våre moderne bordere, men det var ikke før på 1800-tallet de dukket opp på alvor, først under navnet reedwaterterrier, senere border terrier.

På dette tidspunktet var rasen utviklet til en høy standard, enhetlig og av høy kvalitet. Den var vanlig i sine hjemtrakter, men sjelden sett utenfor disse, ettersom den savnet de "attributter" som vanligvis premieres på utstillinger. Det var imidlertid stor interesse for lokale utstillinger, der man satte pris på deres "intelligente øyne, kraftige pels og aktive temperament" og gledet seg over at ennå ingen hadde forsøkt å forandre og "forbedre" rasen.

Den engelske kennelklubbens første rasestandard fra 1920 ble derfor "puttet i skuffen". The Border Terrier Club skrev sin egen, og etter heftige diskusjoner mellom konkurrerende klubber ble man enige om en standard på midten av 20-tallet, som i det vesentligste gjelder enda. Formuleringene skyver hundens formål i forgrunnen og legger vekt på funksjonelle detaljer. Endelig godkjenning av border terrieren kom i 1921.

Border terrieren er enda hovedsakelig en hihund, både av utseende og temperament. Hvis man selv ikke jakter så må man på en eller annen måte ta vare på dens arbeidslyst  - ettersøk, agility, bruks- og redningsarbeid er grener som passer utmerket. Border terrieren er antakelig den mest ekte og opprinnelige av alle terrier rasene.

Egenskaper/mentalitet:

Rasens bakgrunn gjør den egnet til mange ulike aktiviteter, som jakt, spor, agility, lydighet, søk eller bare leg eller annen aktivisering sammen med familien. Borderen er glad, vennlig og kontaktvillig, aktiv av natur, og liker å være med der det skjer noe. Man må imidlertid ikke glemme at borderen opprinnelig er en jakthund - jaktlyst finnes i rasen.

Størrelse/utseende:

Border terrier er en liten hihund som skal kunne følge en jeger til hest og kunne gå ned i et hi. Hodet skal likne et oterhode med moderat bred skalle og kort, kraftig snuteparti. Øynene skal være mørke og livlige. Ørene små og brettet fremover inntil kinnene. Kroppen er dypo, smal og ganske lang. Halen er ganske kort og tykk, høyt ansatt og høyt båret, men ikke over ryggen. Huden skal være tykk. 

Fargen kan være rød, hvetefarget, grå (grizzle) med rødbrune tegninger eller blå med rødbrune tegninger. 

Det er ikke angitt noen mankehøyde for rasen, men den skal ikke være større enn at to mannshender kan ta rundt brystkassen rett bak skuldrene (spannes). Hunden må ikke bli større enn dette fordi den da blir for stor til å gå inn i et revehi.

Pelsstell:

Pelsen er stri og tett med god underull. Pelsen trimmes 2-3 ganger i året. Det er forholdsvis enkelt pelsstell. 

Link til rasestandard.

 

(+47) 97 47 49 44