Rasens historie

Rasens historie

Wheaten terrieren stammer opprinnelig fra lrland,  og er en av de eldste irske terrierrasene. Den kan med sikkerhet spores 200 år tilbake i tiden.
Av gamle fotografier og malerier kan man se at den er mye lik sin forgjenger. I likhet med Irsk terrier og Kerry Blue terrieren stammer Wheaten terrieren fra de gamle irske jaktterriere. Hvilke typer og raser som har vært med i den videre utvikling, vet man ikke. Antagelig har både den engelske "Otterhound" og den nå utdødde "Old English Working Terrier" vært med blant forfedrene, og iflg. historien, også pudler som reddet seg i land da den spanske armada forliste i 1588.

Wheaten terrieren, Irsk terrier og Kerry Blue terrieren er derfor nærmest som "fetter og kusine" å regne, for i gamle dager var det ikke uvanlig at det ble født blå, røde og hvetefargede valper i samme kull. De blå ble tidlig kalt Irish Blue terrier, de røde Irsk terrier, og de hvetefargede ble Wheaten terriere.

lrlenderne var et fattig folkeslag, og de trengte hunden til hjelp. De trengte faktisk en hund til vakthold, en til jakt, en til utryddelse av skadedyr og en som kunne gjete buskapen. Men ingen hadde vel råd til å holde 4 hunder. Det ble for dyrt, derfor satset de på en hund som hadde alle disse egenskapene i seg, nemlig Wheaten terrieren.

I 1932 ble Patric Blake oppmerksom på at Wheaten terrieren holdt på å dø ut som rase. Han ba da sin venn dr. G.J. Pierce om hjelp til a redde rasen. Pierce så hundens potensial og nedla et stort arbeid for å redde rasen. I 1934 ble det stiftet en egen raseklubb, og i 1937 ble den anerkjent av den Irske kennelklubben, og den ble godkjent av den Engelske kennelklubben i 1943.

Rasen ble etter hvert meget populær og spredde seg utover i verden. Den første Wheaten terrieren kom til Norge i 1964. Den het Yarina Lord, og var importert fra England av Erik Petersen fra Bergen. Etter noen år ble rasen meget populær her hjemme, og det registreres i gjennomsnitt 150-160 valper pr.år.

Wheaten terrieren er en høybent terrier som har fått sitt navn av den silkeaktige, bløte pelsen. Den er middels stor og kompakt bygget. Det er en hund med sterk konstitusjon, p.g.a. de spartanske vilkår dens forfedre levde under på Irland.

Pelsen er en stor fordel, den røyter ikke og savner underull. Den krever en del pelsstell, for å holde pelsen fri for floker må gres flere ganger i uken og klippes flere ganger i året. Pelsen hos wheaten terrieren varierer i dag fra tynn til tykk og derfor trenger noen mer pelsstell enn andre. En wheaten valp bør børstes hver dag, i begynnelsen er dette mest for treningens skyld.

Valpene fødes mørkebrune, rødaktige, gråaktige eller hvetefarget.

Pelsens farge gjennomgår siden flere stadier innen den korrekte hvetefargen oppnås. I blant kan det finnes noe svart pels igjen på snutepartiet og ørene, en klar hvetefarge er ønskelig når pelsen er ferdig utviklet. Pelsen gjennomgår også utvikling av struktur, og de fleste wheaten terriere er ikke ferdig utviklet i pelsen før de er 3-4 år.

Wheaten terrieren er en frisk og sunn rase, som alle andre raser hender det at det dukker opp syke individer, det forekommer HD, nyresykdom, kløe og allergi på rasen. For omtrent 20 år siden var det en del tilfeller av nyresykdom, men ved fornuftig avl er det kun et fåtall hunder som har dødd av denne sykdommen de siste årene.

Wheaten terrieren er en meget sjarmerende hund, livlig og godlynt. Den er full av selvsikkerhet og humor, en herlig intelligent kamerat. Rasen passer til de fleste typer folk som liker et aktivt hundeliv, de tåler å være med timesvis på tur, og de finner seg også i roligere dager. Wheaten terrieren er kjent som en mild terrier, men allikevel en terrier, og det er viktig å bruke mye tid på oppdragelse, håndtering og sosialisering den første tiden. De krever en vennlig men bestemt håndtering og oppdragelse. Rasen elsker å få oppgaver og mange har både vakt- og jaktinstinkt i behold.

Wheaten terrieren egner seg ikke som kennelhund, den liker best å være som et familiemedlem. Den er meget vennlig mot barn.

Wheaten terrieren er i dag en populær familiehund, og de kan brukes til det meste. De trives med utfordringer i både lydighet, bruks og agility.