Helse

Manchester terriereren har heldigvis få rasetypiske sykdommer og er kjent for å leve lenge.
Rasen har en forholdsvis høy levealder, og det er ikke uvanlig at de blir 12-15 år gamle.
 

von Willebrand Disease Type I

Det finnes en genetisk arvelig sykdom på rasen, von Willebrand's Disease Type I forkortet vWD I.
von Willebrand Disease Type I er en blødersykdom som finnes i flere raser, deriblant Manchester Terrieren. vWD I er den mildeste formen av vWD.
Von Willebrand Disease er en arvelig blødersykdom, affiserte hunder mangler, eller har for lite von Willebrand faktor (vWF) i blodet. vWF er et protein som gjør blodplatene klebrige, slik at blodet kan koagulere (blødninger kan stoppe).
vWD kan bli testet gjennom en DNA test. Her har man to mulige måter og skaffe DNA-et. Gjennom SWAB eller BLODPRØVE tatt av veterinær.

Det finnes tre mulige svar på DNA-testen, det er Fri (Clear) - Bærer (Carrier) - Bløder (Affected) 

Fri (Clear)
Genotype: N/N 
Hunden bærer ikke genet for sykdommen, og vil ikke utvikle sykdommen. Hunden har to normale alleler av vWD genet.

Bærer (Carrier) 
Genotype: N/vWD
Hunden bærer genet for sykdommen. Hunden har ett normal allel og ett mutert allel av vWD genet. 

Bløder (Affected)
Genotype: vWD/vWD
Hunden har fått genet for sykdommen fra begge sine foreldre og er allerede syk. Hunden har to muterte alleler av vWD genet.



For eksempel: Hvis man parrer en bærer med en bærer, betyr IKKE statistikken at 25% av et kull vil bli fri, 50% vil bli bærere og 25% blødere.
Det betyr at for hver enkelt valp i kullet er det en 25% sjanse at den vil være fri, 50% sjanse den vil være bærer og en 25% sjanse den vil være bløder.

Om foreldrene til hunden allerede er sjekket for vWD og begge er FRI (Clear), vil valpen automatisk være FRI igjennom foreldrene sine.

I Norge er det kun hunder som er FRI - FRI eller FRI - BÆRER som brukes i avl. Det blir da ikke født noen blødere. Grunnen til at også bærere brukes i avl er at det ellers bille bli et for lite genetisk mangfold i rasen og andre, langt mer alvorlige sykdommer kan oppstå.

Det er viktig å poengtere at en bærer er 100% frisk, og at det er derfor ingen fare å kjøpe en slik valp. Det er bare viktig å være klar over at den er bærer, slik at om den brukes i avl, må den kun parres med en annen hund som ikke er bærer av genet.
Om hunden er en bløder, må hunden ikke brukes i avl. men kan leve et godt og langt liv om man er oppmerksom på at hunden er bærer.

For en hund som kun er familiehund, har det ingen betydning om hunden er bærer av genet eller ikke.

Patellaluksasjon

Patellaluksasjon kan ikke sies å være et stort problem på rasen, men det forekommer. Pr.dags dato sjekker de aller fleste oppdrettere sine avelsdyr før avl.
Patella betyr kneskål og luksasjon betyr ute av ledd.
Patellaluksasjon omtales ofte som løse kneskåler og er en av de vanligste kne lidelsene hos hund.

Patellaluksasjon er en arvelig disponert sykdom hvor kneskålen (patella) forskyves ut av sin normale posisjon på lårbenet. Tilstanden er som regel ikke til stede når hunden blir født men de grunnlegende struktuelle endringer som gir patellaluksasjon er til stede.
Hunden kan, hvis de strukturelle endringene er til stede utvikle patellaluksasjon i løpet av de første leveårene.

Forsyvningen av kneskålen kan skje enten til innsiden (medialt) eller utsiden (lateralt) av kneleddet. Dersom hunden blir undersøkt av veterinær, sjekker de både høyre og venstre kne. Både medialt og lateralt. Og det finnes flere grader av patellaluksasjon.
Avhengig av om kneskålen er periodevis eller permanent luksert:

Grad 0 - Normal (fri for patellaluksasjon)

Grad 1 - Patella lar seg luksere på utstrakt ben, men glipper tilbake på plass med en gang.

Grad 2 - Patella lukserer spontant når leddet bøyes og forblir luksert til den legges på plass manuelt etter at leddet strekkes.

Grad 3 - Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning.

Grad 4 - Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass.

Hos valper som ikke er ferdig utvokst kan patella være litt løse uten at det er unormalt.
Dersom veterinæren skal undersøke om hunden har patellaluksasjon bør hunden være minimum 12 måneder (1 år) når den undersøkes.
Dette er fordi valper kan ha en mild grad av patellaluksasjon som retter seg når hunden er ferdig utvokst. På valper med alvorlig grad av patellaluksasjon er det lite sannsynlig at dette retter seg.

Som du nå kanskje har skjønt er rasen, en relativ frisk rase med få sykdommer generelt.
Rasen ser dog ut til å være disponert for betente analkjertler, og er nok den hyppiske sykdommen på rasen. Kjertlene blir betente og sprekker etter kort tid. Og behandles som oftest med antibiotika, enten lokalt eller med tabletter.

Om du ønsker å lese mer om helsen til rasen, og se hvilke kortsiktige og langsiktige planer som er lagt for rasen, anbefaler vi at du leser rasens Rasespesifikk avlsstrategi (RAS).
>>Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Manchester Terrier