NTUAS

Informasjon om NTUAS
(Norwich Terrier Upper Airway System) (2022)
Leg vet Pia Hélène Welander, Sverige, fritt oversatt av Berit Andar.

På slutten av 80-tallet og 90-tallet ble det mer og oftere oppdaget av oppdrettere, eiere og dommere at det fantes individer i
rasen som hadde økende pustelyd, de hørtes trange ut, og kunne ha problemer med å puste ved stress og varme. En del av
dem ble tatt til veterinær, som blant annet kunne se at deres svelglommer (laryngal lommer) buktet innover, og dermed skapte
en mindre åpning for luften ned til luftstrupen. Noen var så alvorlige at de ble avlivet, iblant allerede som små valper, andre ble
opererte og ble bedre, men noen ble ikke bedre selv etter operasjon.
I en del land begynte man å se mer metodisk på de hundene som hadde problemer, og blant annet i Sveits ble det innledet en
individuell omfattende undersøkelse, som siden ledet til en avhandling som ble klar i 2006.
I den inngikk 130 norwichterriere (og ca 15 norfolkterriere som referanse). Man så på ulike parametere i svelg og strupehode,
og lagde bedømmelseskriterier sammenlignet med referansegruppen for hva som ansåes som normalt(A)/på
grensen(B)/mild(C)/moderat(D) og alvorlig(E).
I denne vurderingen inngikk ikke bare de tidligere nevnte svelglommene, men mange anatomiske deler av svelget. Oppdrettere
i blant annet Sveits, Tyskland og Østerrike begynte deretter å dra dit for å få sine potensielle avlsdyr bedømte, og man har til
nå på veterinærfakultetet på universitetet i Bern bedøvd og vurdert mer enn 500 individer.
For problemet er at flertallet hunder som har C eller D har ingen eller kun lettere kliniske symptomer, de oppfattes å lyde som
det mange rasevenner kaller «typiske norwichterriere», eventuelt med mer fortrengt lyd når de er varme, overvektige, og/eller
stressede.
Til og med «E» bedømte hunder kan være uten tydelige problemer, men mange av dem «låter» litt mer når de for eksempel
sover/snuser/peser, er mer anstrengte/lydlagende ved stress og mosjon, og kan ha det vanskeligere når det blir varmt.
Det man kan se gjennom årenes gang er at om oppdrettere av rasen har en større kunnskap og informasjon om hvordan deres
potensielle avlsdyr ser ut i svelget, leder det til at det blir færre individer som havner på det verste nivået, og dermed færre
som behøver å bli syke eller til og med avlivet på grunn av alvorlige pusteproblemer.
Har man en «D» eller «E» bedømt hund, som klinisk oppfattes som frisk, og har andre gode kvaliteter for rasen, og dermed
velger å avle på denne, er tanken at man skal kunne velge å parre med en A, B eller C for å minske risikoen for avkom med
kliniske symptomer på tranghet og pustebesvær.
Det vil si at intet KLINISK FRISKT individ behøver bare basert på en svelgundersøkelse velges bort fra avl. Men likt som med
andre mindre ønskelige egenskaper (spinkel benstamme, dårlige benvinkler, smal nese/snute, dårligere pelskvalitet, tannmangel,
store ører, lyse øyne etc) så velger man selvklart som seriøs oppdretter å kombinere med en partner i forhåpning i at deres
avkom får et forbedret avlsresultat.
Fem av mine egne hunder har til dags dato blitt bedømt (gjort nede i Bern), og ingen av dem var A eller B (et 40-talls hunder
som er undersøkt i Finland peker på at det til og med der er dessverre ganske få i disse kategorier) hvilket selvfølgelig
vanskeliggjør ens avlsarbeid fremover.
Om vi skal få en bedre fremtid hva gjelder luftveiene for våre norwichterriere, så håper jeg at SvNTK i samarbeid med SKK
jobber aktivt fremover med å skape muligheter for vurdering av svelg, og holder seg oppdatert på hva som hender i emnet i
andre land, der det pågår prosjekt og forskning i blant annet Sveits, England og USA.
Notat: Avhandlingen finnes å lese (og det finnes mange fine laryngoskopiske bilder) om man er interessert, og kan brukbar
tysk. Ylva Samuelsson, vår erfarne oppdretter i avlskommitèen, rekvirerte den for mange år siden (akkurat nå finnes det
eksemplaret hos undertegnede).
Ettersom også amerikanerne har prosjekt rundt dette finnes det nedenfor en lenke til en bra engelskspråklig forelesning.
https://www.norwichterrierclub.org/ntca-annual-health-seminar-2017/
Eksempel på resultat fra Bern: Pongo sin resultat her.
Notat 2: Teksten fra Pia Hèléne er noen år gammel. Pr. Dags dato er det undersøkt ca 120 hunder i Finland, og Sverige har
også fått tre klinikker som tar i mot kunder. En klinikk sender til Bern, og to sender til USA. Det finns nå hunder som er andre
og tredje generasjon etter hunder med resultat, og det peker i rett retning mot friskere hunder. Dessverre har dyrleger i Norge
lite kunnskap om rasen vår, så om din hund har problemer med pust, sliter i varme/stress/mosjon, ta kontakt så finner vi
kontakter som kan hjelpe.