Rasen i Norge.                                      

Link til rasekompendium

De to første Parson russell terrierne ble registrert i Norge i 1992. Ved utgangen av 2008 fantes 318 parson russells i Norge, hvorav 229 er avlet i Norge, resterende 89 hunder er importert. -Rasen er ikke noen utpreget "utstillingsrase" her i Norge og de fleste oppdretterne er opptatt av å bevare jaktegenskapene og dermed det gemyttet som karakteriserer en parson. En stor andel av de voksne hundene er testet m.h.t. egenskaper for hijakt. Dette har resultert i at flere er hijaktpremierte i Norge og/eller Sverige. Endel hunder benyttes i praktisk jakt, på rev, grevling, mink og som støtende hunder på rådyr/hjort. Flere er premiert på blodspor og er par er godkjente ettersøkshunder. Flere norske hunder konkurrerer på landslagsnivå i agility. Noen få konkurrerer også i lydighet. Rasen finnes spredt over hele landet. Som oppdretter merker man at rasen blir stadig mer kjent og interessen er stor for denne energibunten av en terrier!

Raseklubb

Det finnes ingen spesialklubb for Parson russell terrier i Norge, men rasen ivaretas av Norsk Terrier Klubb og raserepresentanten for Parson russell terrier. Raserepresentanten skal ivareta rasens interesser, samt spre informasjon om rasen og legge forholdene til rette for raserelaterte aktiviteter for medlemmer med rasen. Raserepresentanten har også ansvaret for Parson-spalten i hvert nummer av Terrierbladet og spiller en viktig rolle i arbeidet omkring hiterrierrasenes arbeidsområde. Siden 1995 har det vært arrangere en «Parson-weekend» hver sommer, der hunder og eiere fra Norge og våre naboland møtes for både sosialt og lærerikt samvær med parson i sentrum

Råd ved kjøp av Parson Russell terrier

PRT ble først i 1989 en anerkjent rase i «The Kennel Club». Det finnes derfor lite informasjon om rasen i de fleste hundebøker. Ofte er også den informasjonen som finnes direkte misvisende. Det finnes imidlertid endel interessante engelske bøker om rasen og dens historie. Raserepresentanten kan hjelpe deg med opplysninger om disse bøkene, se ellers litteraturlista. Vær oppmerksom på at det i tillegg til parson russell og NKK-registrerte jack russells finnes en mengde såkalt Jack Russell, som ikke er registrert i noen kennelklubb. Dette er ikke det samme som en parson russell terrier, selv om de utseendemessig kan være ganske like. Dersom du skal drive noen form for utstillings- eller bruksaktiviteter med hunden din, bortsett fra LP og agility, må den være registrert i Norsk Kennel Klub eller tilsvarende utenlandsk klubb, det hjelper ikke at hunden er «registrert» i en uoffisiell raseklubb!

Ønsker du flere opplysninger om Parson russell terrier må du gjerne ta kontakt med raserepresentant og oppdrettere. Er du interessert i valp kan du kontakte rasens valpeformidler.

**********************

 

HVEM-HVA-HVOR?

 

PARSON RUSSELL - "AUSTRALSK" JACK RUSSELL - ALLE DE ANDRE...

 

Det hersker stor forvirring når det gjelder forskjeller og likheter mellom den FCI-godkjente parson russellen, den FCI-godkjente jack russellen og alle de andre variantene av hunder som mer eller mindre rettmessig kalles jack russell. Dette gjør det vanskelig for folk som er ute etter hund å vite hva de skal se etter. Det finnes mange som tror de har kjøpt en hund de kan stille ut osv. men som har fått seg en overraskelse når de har forstått at deres hund ikke er registrert i Kennelklubben og at den derfor ikke kan delta på de fleste Kennelklubb-aktivitetene.

JACK RUSSELL-JUNGELEN...

I Norsk Terrier Klub har vi fått mange mailer og telefoner fra folk som først etter å ha hatt hunden en stund, har oppdaget at hunden deres ikke er registrert i Kennelklubben. Dette skjer gjerne i forbindelse med at de vil på utstilling eller vil avle på hunden og da tar de kontakt for å spørre hvordan de kan få papirer fra Kennelklubben, -det kan de dessverre ikke få. Man kan kanskje hevde at folk bør undersøke mer grundig selv før de kjøper en hund, men i den jungelen som finnes av "russells" er det lett å forstå at folk "går seg vill"... Klubbene som tar seg av de ikke-kennelklubb registrerte variantene, har ofte egne "registere" og "stamtavler", men de er ikke alltid så flinke til å gjøre helt klart at dette ikke er det samme som en kennelklubb-registrering... Jack russells utenfor Kennelklubben kan gjerne være både vakre, sunne og med herlig gemytt, men er den ikke registrert i noen Kennelklubb hjelper det ikke; man kan uansett ikke delta på de vanlige hundeaktivitetene som utstilling og bruks-/jaktprøver. Man kan delta i lydighets- og agilitykonkurranser, men kun på et lavere nivå, man kan bl.a. ikke oppnå championat eller delta i Norgesmesterskap osv.

BØR DU KJØPE REGISTRERT ELLER UREGISTRERT?

Det blir opp til den enkelte å treffe valget mellom en registrert eller uregistrert hund. Det finnes både fine uregistrerte hunder og dårlige registrerte hunder, men det er uansett viktig å vite hva man faktisk får og hvilke muligheter man har med hunden, dersom man velger det ene kontra det andre.

avliving av noen myter...

-En kennelklubb-registrert hund er det samme som en feilfri og frisk hund som NKK garanterer for?

NEI!

Det forteller imidlertid at oppdretteren har måttet forholde seg til kennelklubbens etiske retningslinjer i sin avl og at hunden er ført inn i rasens stambok, dvs. at den er registrert i et ordnet og varig register, i en klubb med svært lang erfaring på området og med et bredt samarbeid med andre lands Kennelklubber.

Det er imidlertid opp til oppdretteren å drive ansvarlig avl mht. rasetype, sunnhet, gemytt og bruksegenskaper!

♦

-En uregistrert hund er det samme som en 100% frisk hund med veldig godt gemytt?

NEI!

Avlsbasen til disse hundene kommer i mange tilfeller i form av importerte valper der man ikke kjenner noe som helst til hundenes bakgrunn. Å avle videre på slike hunder kan derfor by på store overraskelser, både mht. helse, utseende og gemytt.

Igjen er det opp til oppdretteren å drive ansvarlig avl mht. type, sunnhet, gemytt og bruksegenskaper.

PARSON RUSSELL TERRIER
 

Parson russell terrieren er den eneste høybente russell-varianten som er anerkjent i Kennelklubben i Norge og i øvrige land som er tilsluttet FCI (Internasjonal hundeorganisasjon som omfatter de fleste av verdens kennelklubber) samt i USA og England (som står utenfor FCI).

Rasen har vært registrert i Kennelklubben siden 1990, men typen har vært oppdrettet i mange tiår før det ble en Kennelklubb-rase. Ser du en høybent jack russell-lignende hund er det IKKE nødvendligvis en parson russell du ser... Det finnes mange som kaller en høybent russell for parson... Enhver parson skal ha registreringsbevis fra Norsk Kennel Klub eller fra tilsvarende utenlandsk klubb. Dersom begge foreldre er registrert går dette automatisk dersom oppdretteren følger NKK's regler samt sender inn registreringspapirer. Akkurat som for alle andre raser...

KLUBBTILHØRIGHET

Rasen hører inn under Norsk Terrier Klub

RASESTANDARD

Her finner du FCI's rasestandard for parson russell

Linker til diverse utenlandske klubber for parson russell terrier:

- Parson Russell Terrier Association of America

- Parson Russell Terrier Club, Great Britain

- The Northern Parson Russell Terrier Club

- Parsonklubben, Sverige

OPPRINNELSEN TIL RASEN PARSON RUSSELL TERRIER,

-ønsker du virkelig å sette deg inn i sakene leser du videre her :-)
I 1795 ble det født en gutt ved navn John (Jack) Russell i grevskapet Devon i England. Han kom fra en prestefamilie og ble etter hvert selv sogneprest (engelsk: parson), men hovedinteressen var og forble hele hans liv jakt i alle former, gjerne med både hester og hunder. Han skaffet seg tidlig et knippe foxhounds og i en alder av 23 år kom han over en terrier eid av en melkemann. Denne hunden var den perfekte hiterrier sett med John Russells øyne og det endte med at han fikk kjøpe den. Hunden het Trump og var en tispe på ca. 14 tommer og 14 pund, d.v.s. ca 35 cm høy og med vekt ca. 7 kg.

Trump regnes for å være (Parson) jack russell terrierens stammor. Davies, som skrev Russells biografi, skrev følgende om Trump:

"Hun var hvit med en tanfarget (rød) flekk over øye/øre på begge sider, samt en likeartet liten flekk ved halerota. Pelsen var tykk, tett og stri, velegnet til å beskytte mot vann og kulde, men helt ulik den lange, røffe pelsen på en skotsk terrier. Bena en helt rake og potene perfekte. Lenden og hele kroppsbygningen var harmonisk og vitnet om en sterk og utholdende hund. Størrelse og høyde på hunden kunne sammenliknes med den man ser hos en fullvoksen revetispe."

I tiden framover benyttet John Russell seg av en innavl de færreste hadde turt å benytte i dag for å etablere sin egen linje med foxterriere. Han trakk også inn i avlen en del andre terriere, oftest foxterrier-typer, men la stort sett mer vekt på jaktegenskaper enn på typelikhet. Man skal huske på at på denne tiden eksisterte fortsatt ikke Kennelklubben og hundene som ble kalt foxterriers ble kalt dette nettopp p.g.a. sitt bruksområde, ikke så mye p.g.a. utseendet. I 1873 ble "The Kennel Club" dannet. Fra da av ble foxterrieren, ved hjelp av stambøker og utstillinger, styrt i retning av en mer homogen rase og den utviklet seg i retning av det vi kjenner som foxterriers i dag, nemlig en mer elegant og ekstremt bygget hund enn den gamle "working fox terrier-typen". 

John Russell var en av de første medlemmene i "The Kennel Club". Han dømte også fox terriers, bl.a. på den store utstillingen i Crystal Palace i 1875. På tross av dette var han ikke særlig begeistret for foxterrierens utvikling og han holdt på sin egen linje av terriers som ble anvendt på jakt og aldri ble stilt ut.

Siden den tid og fram til 1990 har ”rasen” stått utenfor Kennelklubben. At det er blandet inn ymse terrierraser opp gjennom tiden blir det ikke lagt skjul på, allikevel er hundene relativt typelike, de har en "fellesnevner". Det er interessant å se på bilder av fox terriers fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Mange høybente jack russells og ikke minst Parson russells er påfallende lik disse hundene, faktisk mye mer like en dagens fox terriers.