Informasjon om rasen

Sealyham er navnet på et gods mellom Haverfordwest og  Fishguard Harbour i Wales i England, hvor det bodde en meget jaktintere­ss­ert kaptein, ved navn John Edwards (1808-1891).

Da han ikke var fornøyd med jaktegenskapene til de tidligere rasene har arbeidet med­­­, bestemte han seg for å lage sin egen rase, som først og fremst skulle jage rev, grevling og oter.  Hundene skulle være smidig, rask og modig. Fargen skulle være hvit så den ikke ble forvekslet med byttedyrene. Flere raser ble benyttet for å få frem Sealyham Terrieren. Bare de hundene som viste de mest fremragende jaktegenskaper ble brukt videre i avlen. Arbeidet med rasen tok nærmere 40 år. Resultatet ble en robust, pågående og modig hund, egenskaper som finnes også i dagens Sealyhams. Ingen vet med sikkerhet hvilke raser som ble brukt for å skape rasen. Man tror han bl. annet brukte Welsh Corgie, Dandie Dinmont, Fox og West Highland White terriere samt en liten lokal bull terrier type kalt Cheshire terrier. Sealyham Terrieren ble første gang stilt ut i 1908 i Have­rfordwest, her ble også den første raseklubben stiftet samme år. Klubbens medlemmer formet standarden for rasen, som på dette tidspunkt naturlig nok hadde et meget uensartet utseende, da jaktegenskapene betydde mest.

Standarden for rasen ble anerkjent av den engelske kenn­elklubben i 1911. Rasen var kjent i England før første verdenskrig, men tidlig på 1920-tallet var den meget populær i sitt hjemland.

De første Sealyhams kom til Norge fra England i 1923.

Først fra midten av 60-tallet ble det drevet avl den type Sealyham terrier vi kjenner i dag.

Karakteristikk.

 Sealyham er en lavbenthund, med rektangulær, kompakt og smidig kropp, med frie og aktive bevegelser. Våken og modig, men med et vennlig vesen. Kraftig benstamme med kraftige og godt vinklete bakben. Meget kraftige kjever med store tenner. Stri - ru overpels med værbe­standig underpels. Fargen er hvit og evt. med mørke tegninger på hode og ører. Vekten er ca: 8 - 10 kg. Skulderhøyde ikke over 31 cm.

Rasen er i dag mer glamorøs enn tidligere, spesielt med hensyn til utforming av pelsen.

Med årene er Sealyhamen blitt mer eller mindre arbeids­løs og jakt og kamplysten har oppdretterne dempet til fordel for andre egenskaper hos sine hunder.

I dag er rasen en robust, modig, glad og vennlig hund med stor personlighet, som man er tvunget til å ta som en utfordring, men fremdeles ligger jaktegenskapende latent, og har man interessen kan rasen fremdeles brukes til jakt. På 70-taller ble rasen brukt til jakt på grevling. Sealyhamen har sine egne meninger om det meste. Den er be­sluttsom, intelligent og full av energi og humor, venn­lig av natur, men avventer gjerne første kontakt med frem­mede. Man skal aldri trenge seg på en Sealyham, den bestemmer selv hvem den vil ta kontakt med og bli ven­ner med. Sealyhamen kan være meget innsmigrende og sjarmeren­de ovenfor mennesker som i utgangspunktet ikke synes så mye om hunden. Av denne beskrivelse forstår man at den ikke er en utpreget småbarns hund. Barn må vise hunden respekt, og de kan da bli verdens beste venner. Sealyham Terrieren er ikke en "kosebamse" for barn.

Utendørs er den en liten energibunt, full fart, våken og nysgjerrig. Innendørs har den en velsignet evne til å slappe av når man selv vil ha ro og fred, men den vil også gjerne være med på det som foregår.

Pelsen.

Man skal være klar over at det er en gan­ske mye pelsstell med rasen og det krever en god del med tid. Kam og børste (kår­de) skal brukes minst to ganger i uken, og pelsen skal kammes til bunns. Selv om pelsen er hvit, skal ikke hunden bades for ofte, et par ganger i året er nok. Pelsen består av stri overpels og tett myk underpels (underrull). Hvis ikke under­ullen greie­s ut, vil denne floke seg til og smuss og skitt fester seg i ullen. Jo striere pels, jo mindre skitt og floker blir det. Pelsen til Sealyha­men røyter ikke, men skal trimmes (nappes) to til fire gan­ger i året. Man nap­per (plukker) da bort de lange døde hårene og ny frisk pels vokser da frem. Det er også viktig at man tar ut så mye som mulig av ullen på ben og skjørt. Har man innar­beidet seg gode rutiner med greing og børsting av pelsen regelmessig, er pelsstell av Sealyham en relativt grei sak.

Oppdragelse - pa­sser den deg.

Som alle andre raser krever Sealyhamen også sitt. Det er en selvfølge at en rase med så mange egenskaper og sin store personlighet får riktig oppdragelse. Kjærlighet, en fast hånd og en stor porsjon konsekventhet samt tålmo­dighet er nøkkelord her, hvis man ikke viser at du er sjefen og ikke hunden. Taper du her, gjør Sealyham akkurat som den selv vil. Imidlertid skal man ikke bruke hardhet, for da oppnår man bare skyhet eller motvilje hos en Sealyham.

 Rasekompendium

 Link til rasestandard