Kygo er tatt ut til talent-troppen i lydighet

Kygo er tatt ut til talent-troppen i lydighet!

Talent-troppen i lydighet er en gruppe hunder med deres førere som har opprykk til kl 3 eller går kl 3 i lydighet. Disse er tatt ut av landslagsledelsen etter en søknad som blant annet skulle inneholde ambisjoner innen lydighet og resultater det siste halve året.

Rett over nyttår fikk jeg beskjed om at vi var tatt ut som en av ni ekvipasjer til å være med. Så nå ser vi frem til samlinger sammen med rekrutt troppen, landskamp mot svenskene og lære mer om lydighetstrening. Og ikke minst skape nye bekjentskaper fra andre steder i Norge.

Veien hit med Kygo har ikke vært en rett strek med bare fremgang. Da jeg har drevet med lydighet i over 20 år, så hadde jeg hele tiden en grov plan på hva vi skulle trene og hva vi måtte fokusere på. Men Kygo har utfordret meg hele veien.

Han har vært veldig tilgjengelig og glad i mennesker og andre hunder, så fokuset hans har vært utfordrende å få så bra at han kunne være løs. Kygo har trengt å ha mye variasjon og spenning i treningen, så vi har ikke kunnet ta mange repetisjoner på samme ting. Og dermed måtte jeg bli mindre statisk selv, mer engasjert i leken så han holder på motivasjonen sin og variasjon på hvordan f.eks en enkel stå blir lært inn. Så her er det ikke bare en måte ting har blitt lært inn, men mange måter som til slutt har blitt samlet til en øvelse som kan utvikles mer i henhold til klassene.

Han har virkelig krevd engasjement fra meg, for at han skal engasjere seg og gi det lille ekstra.

På veien har vi fått masse hjelp av et par mennesker som virkelig har sett hva vi trengte hjelp med. De har vært med å pusha meg og kommet med mange gode tanker og ideer. Kommet med Løsninger på utfordringer vi har møtt på underveis, men hele tiden med hensyn til hva Kygo har trengt av treningmåte. Litt småkaos og baluba belønninger kan nok beskrive det hele ganske bra.

Jeg har hatt tydelige tanker om hvordan ting skal være før vi gikk inn i ringen. Følelsen av at vi var sammen i ringen skulle være der. Han skulle vite at jeg var der for han hele veien, og han skulle være trygg i fellesøvelsene.

I 2020 var planen at vi skulle debutere. Da var de viktigste tingene ved siden av øvelsene i kl 1 klare. Men, da var han så uheldig at han fikk to forskjellige krystaller i urinen, en som gikk på høy PH verdi i kroppen, og en som gikk på lav PH verdi. Det endte med en kastrering, som er anbefalt etter annen behandling er gjort. En av krystall typene kunne komme av at han ble 3 år og hormonell, og at han var dårlig til å drikke vann.

Så 2021 ble drømmeåret vårt!
Fordi vi har jo hele tiden trent lydighet, og utviklet øvelsene etterhvert, så til slutt trente vi på alle klassene i lydighet.
 Vi debuterte i kl 1 i juni, debuterte i kl 2 i september og debuterte da i kl 3 i oktober. Til sammen 8 stevner på de månedene. Dette kunne vi gjøre takket være at vi hadde trent på mer enn bare kl 1.
 

Men, for meg er det ikke poengsummene eller plasseringen som er viktigst. Det er følelsen vi har når vi er på banen, du och jag Kygo, du och jag. Det kjennes ut som at vi er i en boble, mens det bare gnistrer av energi rundt oss. Han gjør så godt han kan og mer kan jeg ikke forlange. Jeg kan forlange av meg selv at jeg er der når han trenger det, om så det er oppmuntring i en øvelse eller en ekstra kommando, så han lykkes.

Til slutt ønsker jeg å oppmuntre til å finne en aktivitet som passer dere, der staffen får brukt hodet sitt og dere gjør sammen. Det er så moro å se dem lykkes, og nå er det så mye forskjellig å finne på. Noe trenger mer utstyr enn annet, men alt i alt finn noe dere synes er gøy sammen. Om så det bare triks på stuegulvet, lete etter et familiemedlem i skogen. Nosework krever lite utstyr, men man kan bruke kreativiteten sin. Forskjellige grener innen bruks, agility, rallylydighet og lydighet har de fleste hundeklubber kurs i.

Som Karen Årseth så fint skrev, når hun skrev om Lykke, ''dette bygger selvtillit og sterke bånd mellom hund og fører''!

Og, man må ikke ha store og hårete mål for å ha det gøy sammen med staffen sin.

Skrevet av Mette Kindlistuen (og Kygo)