Om rasen
Rasekompendium Klikk her for å lese mer.
Rasestandard Klikk her for å lese mer
Staffordshire Bull Terrier - rasens opprinnelse i sitt hjemland
Staffordshire Bull Terrier er en hunderase med røtter blant både terriere og molossere.
Rasen har sitt opphav i England hvor den ble brukt i blodsporter som rottekamper, okse- og bjørnehetsing og hundekamper. Staffordshire Bull Terrieren deler mye av sitt opphav med raser som Engelsk Bull Terrier, Amerikansk Staffordshire Terrier og Amerikansk Pitbull Terrier, da disse rasene er variasjoner av det de i England kalte «Half Pit Dog», «Bull and Terrier Dog», «Half and Half» o.l.
Selv om rasen som vi kjenner den i dag er relativt ung, har den en lang historie fra før den første rasestandarden ble skrevet i 1935. Den startet helt tilbake til Dronning Viktoria den Første sin tid.
Det var hun som begynte å bruke hunder mot bjørn og andre dyr som ren «underholdning» og for å imponere sine gjester. I Tower of London hadde hun opptil tjue mastiff tisper bare for å produsere valper til dette formålet. Etter hvert spredte denne formen for «underholdning» seg nedover blant folket. Engelskmenn var kjent for sin tiltrekning til kombinasjon av blod og veddemål. Den mer allmenne formen av dyrekamper utartet seg ved å sende hunder på okser. Alle typer hunder ble brukt til dette, men etter hvert utviklet det seg en type hund som var bedre egnet til dette enn andre. Disse hundene ble naturlig nok kalt «Okse-hunder» eller Bulldogger, etterkommere av denne er dagens Engelske Bulldogg. En periode var det også forbudt å slakte okser som det ikke var sendt hund på!
Da oksekampene på 17- og 1800-tallet minket i omfang og hundekampene kom mer på moten kom også idèen om å utvikle en smidigere og mer utholdende hund enn den opprinnelige bulldog`en. Det var i området kalt "Black Country" i sør-vestlige del av England - og særlig i arbeiderklassemiljøet rundt Staffordshire denne rasen blomstret opp. Man krysset terrierblod inn i bulldog'en og det var begynnelsen for dagens Staffordshire bull terrier. Det vises ofte til at dette «terrierblodet» var den nå utdødde Old English White Terrier. (bilde: bull&terrier) (bilde: OldEnglishWhiteTerrier)
Den gangen ble disse hundene kjent under navn som «half and half», «bull and terrier» og «pit dog» (pit = grop eller forsenkning i bakken, hvor alle typer dyrekamper ble utført).
Det som først og fremst kjennetegnet denne typen hunder var deres høye mot og mentale stabilitet, og til tross for deres prestasjoner i kamp var de meget hengivne ovenfor mennesker og svært omgjengelige med barn. Faktisk var det etter hundekampene ikke uvanlig å transportere skadede hunder hjem i barnevogn med baby!
Dette var forøvrig en sport mange hadde råd til å dyrke, og det var ofte fattige arbeidere fra områdets kullgruver og jernverk som eide disse hundene. Hos storfamilier hvor både folk og dyr bodde på samme rom måtte hundene være omgjengelige og trygge. For disse familiene var ikke hundekampene bare forlystelse, det var også en økonomisk gevinst i det. De beste kamphundene kunne innbringe summer som det ellers ville ta gruvearbeiderne måneder å oppnå gjennom sitt arbeide. Det var forøvrig ikke bare i rene hundekamper at disse hundene ble brukt, også kamper mot grevlinger ogrotter ble arrangert. (bilde: Rottekamp) (bilde: hinksbullterrier_gentlemansdog))
”Cruelty to Animals Act” het loven som ulovliggjorde hundekampene, og denne ble innført i 1835. Selv om hundekampene fortsatte i mindre skala, forsvant mye av den allmenne interessen for hundene radikalt. Når forbudet mot hundekamper var reelt, begynte «bull og terrieren» å forsvinne. På 1890 tallet blandet en mann ved navn Hinks hvite «Bull og Terriere» med bl.annet Dalmantiner. Dermed fikk han en ny rase som han kalte Bullterrier, og fikk denne godkjent i den Engelske Kennel klubben. Denne rasen ble en populær sosietetshund, men sin rene hvite farge. Mens den brindle «fattigmanns-hunden» forsvant mer og mer. Helt til 1930-tallet da en gruppe menn i Staffordshireområdet ønsket å bevare rasen ved å introdusere den i utstillingsverdenen som på den tiden begynte å bli stor. En rasestandard som i første omgang beskrev hundens fysiske attributter ble etter mye diskusjon skrevet. Denne gruppen av menn møttes på Old Crossguns pub, i Staffordshire, her ble rasestandarden skrevet basert på en hund som het «Jim the Dandy». Rasen ble gitt navnet Staffordshire Bull Terrier for å skille den fra den allerede godkjente Bull Terrieren. The Kennel Club anerkjente rasen den 25. mai i 1935, etter at herrene Joseph Dunn og Joe Mallen gjennom en årrekke hadde nedlagt et stort arbeide for å få den godkjent. Den første utstillingen for rasen fant sted i august 1935 på Cradley Heath i West Midlands, hvor ca 60 hunder ble fremvist. Den første klubben ble kalt "The Staffordshire Bull Terrier Club" og blir betraktet som moderklubben. Det er i dag et ti-talls raseklubber for Staffordshire Bull Terrier i Storbritannia. (bilde: old crossguns bar, bildetekst: Old Crossguns Bar)
