Om rasen

Yorkshire terrieren er til tross for sin størrelse en lettlært og allsidig rase. Yorkshire terrier røyter ikke og er dermed én av få raser som kan gi færre allergiplager.
Yorkshire terrier er en rase som krever regelmessig pelsstell. Yorkshire terrier har stålblå/tan farge på pelsen. Men det er variasjoner i fargen. Noen kan bli opp imot sølvfarget og for lys i tanfargen mens andre har for mørk/sort ullen pels og for kraftig tanfarge eller sotfarge i tanen. En riktig pelskvalitet skal være kald og falle ned langs kroppen når den slippes. En ullen pels er vanskeligere å håndtere og det kommer oftere floker. Pelsen skal ikke ha bølger eller krøller. 
Halen skal være mørkere enn pelsen på kroppen. Det skal ikke være kobberfarge i det stålblå.
Yorkshire terrier kommer ikke i sjokoladebrun eller hvit.
Rasen er avlet ned fra større hunder til dagens størrelse og det kan fortsatt være forholdsvis stor forskjell mellom
individer i fullvoksen størrelse. Rasestandarden oppgir 3,2 kg som maksimalvekt.
Det kan være vanskelig å forutsi voksen vekt/størrelse på en valp, men en oppdretter som kjenner linjene sine vil kunne gi en pekepinn på ca størrelse som voksen. Erfaringsmessig vil noen blir for små til at det 
er forsvarlig å benytte de i avl; mens noen vil bli for store til at de anses rasetypiske i avl/utstillingsøyemed (opp til 6-7 kg). Slike avvik kan forekomme.
Kjøpere som ønsker større forutsigbarhet med tanke på størrelse bør undersøke mulighetene for å kjøpe eldre hund slik oppdrettere ofte gjør. 
Det samme gjelder bitt/tannsett, pelskvalitet og farger, ørestilling (stående/hengende) og andre lignende «skjønnhetsfeil» i forhold til rasestandarden. 
Yorkshire terrieren er en sosial, leken og kvikk hund som trives i alle miljøet, den røyter ikke men trenger en del pelsstell. 
På tross av sin lille størrelse er Yorkshire terrier en hund som kan bli med på lange turer, den er en ypperlig familiehund.
Yorkshire terrier ansees som å være en sunn rase. Det kan forekomme individer i et kull med helseutfordringer og avvik som bl.a patella lukserason, levershunt/mvd, luftrørskollaps/bløt gane.
For å holde rasen vår mest mulig sunn og frisk, er det viktig å sette fokus på nettopp helse.
 
Historie
Rasens historie starter på 1800- tallet, dette var en tid med analfabetisme så mye av historien til rasen er ikke skrevet ned fra 
denne tiden. Navnet har rasen fått da den opprinnelig kommer fra Yorkshire i Nord-England.
Den lille aktive og sjarmerende rasen var noe større enn standarden sier i dag.
Mot slutten av 1700 tallet fant man hovedsakelig Waterside terrier i Yorkshire. Navnet fikk den fordi den holdt seg langs elvene og kanalene og fant seg føde av rester etter båtfolket.
Waterside terrieren`s pels hadde litt lengde, var blålig i fargen og  hadde tantegninger på hodet. Waterside terrier dannet det
genetiske grunnlaget for Yorkshire terrier.
Rundt 1870 ble Yorkshire Terrieren avlet frem slik vi kjenner den i dag. 
For å komme frem til Yorkshire terrier så vet man at disse rasene ble krysset: Clydesdale og Paisley terriere. Dette var to av mange terriere som kom fra Skottland til England fra ca. 1785 og framover. De dannet grunnlaget for flere av terrierrasene.
Senere ble de igjen krysset med bl.a Sky og English black and tan terrier.
Noen mener også at det har blitt benyttet Malteser for å oppnå den pelskvaliteten rasen har nå, dette med Malteser er ingen 100% fakta.
I 1886 fikk rasen sitt offisielle navn av den engelske kennelklubben, og den første standarden ble publisert i 1898.
Gjennom historien har det blitt operert med 2, og i perioder 3, vektklasser for Yorkshire terrier i utstilling, men 12 April 1966 ble det vedtatt kun en vektklasse for rasen som er den vektklassen vi har i standarden i dag som er opptil 3,1 kg.
Den første Yorkshire terrier som deltok på utstilling i Norge var sannsynligvis hunden ”Vips”, som deltok på NKK’s utstilling i Kristiania i 1904. Vips var født i 1897, bare 11 år etter at Yorkshire terrieren ble godkjent som egen rase i England. Norges trolige første oppdretter het Annie Gjersøe som importerte en hannhund og tre tisper fra England i 1906.

Yorkshire terrieren var en arbeiderklassehund og det var skottene som hadde med seg terriere som bosatte seg og arbeidet i Nord-England. Skottene arbeidet på veverier og i gruver, og Yorkshire terrieren ble brukt til å fange gnagere (rotter, mus etc.).
Disse små terrierne integrerte seg i arbeidersamfunnet, og på veveriene tørket man av lanolinoljen fra hendene i pelsen til Yorkshire terrier, dette gjorde at pelsen ble blank så at tuppene ikke brakk.
I helgene møttes man og konkurrerte om hvem som hadde lengst pels på sin Yorkshire terrier—slik startet utstillings historien på vår rase.

Yorkshire Terrieren er en sosial, leken og kvikk hund som trives i alle miljøet, den røyter ikke men trenger en del pelsstell. På tross av sin lille størrelse er Yorkshire Terrier en hund som kan bli med på lange turer, den er en ypperlig familiehund.

Huddersfield Ben
Huddersfield Ben (ca 1865-1871) er hannhunden eid av M.A Foster, som anses å være rasens ”far”. Han var et resultat av et nøye planlagt avlsprogram.

Huddersfield Ben`s etterkommere utviklet seg gradvis til den Yorkshire Terrieren vi kjenner i dag.

 

(+47) 97 47 49 44