Helse

Rasespesifikk avlsstrategi for ISWT (2014)

 

- Helseundersøkelse 1998 

- Helseundersøkelse 2009 

-Helseundersøkelse 2020

 

  
           /Userfiles/Sites/images/Ella.jpg                                                         

 

 Wheaten Terrierens Helse                                                                                                                  /Userfiles/Sites/images/birk_og_thyra2.jpg

                                                                    

                                                                    

WHEATEN TERRIERENS HELSE

Rasegruppens mål er at det avles fram sunne og friske hunder, med et rasetypisk eksteriør og gemytt. Selv om wheaten terrieren er en frisk rase, vil det alltid kunne dukke opp sykdom på noen individer, det er derfor viktig å formidle og dele kunnskap om dette.
Sunnhet for rasen er til dels et felles ansvar, noe som gjør at vi alle bør teste, gi tilbakemeldinger og delta ved kartlegginger. Det er dette som danner grunnlaget for vårt videre arbeid med rasen.

RAS (rasespesifikk avlsstrategi)
Helsekomiteen har utarbeidet RAS som stod ferdig juni 2014. Her er det samlet inn informasjon om helse, mentalitet og eksteriør for å kunne planlegge videre avl. Dokumentet ligger her. RAS vil stadig bli videreutviklet og vi vil jobbe for å formidle målene vi har for rasen. Samtidig både ønsker og trenger vi, tilbakemeldinger fra oppdrettere om hva vi bør konsentrere oss om fremover.

Hofteleddsdysplasi (HD)

Hd forekommer i liten grad på rasen, men det hender det dukker opp tilfeller. Dette er ikke en stor utfordring på rasen. De hundene som eventuelt får HD lever som oftest et problemfritt liv siden de er lett med hensyn til vekt. En lett vekt tilsier at hoftene ikke blir spesielt belastet og de kan som oftest leve friske, lange liv med en hd-diagnose. Det er spesielt viktig at hunder som har en hd-diagnose holdes slanke for å unngå slitasje på leddene. Rasegruppen har likevel valgt å gjøre vedtak om at alle avlsdyr skal være frirøntget.  Dette som et tiltak for å hindre videre utvikling av denne lidelsen på rasen. Rasegruppen formidler kun valper etter foreldre som oppfyller disse kravene. Rasegruppen oppfordrer til å få flest mulig avkom røntget, slik at vi kan holde nøye øye med utviklingen og ha et godt utgangspunkt for hd-index.  Rasegruppen anbefaler at foreldredyr samlet sett skal ha en index i overkant av 200. HD-index er et relativt nytt verktøy på wheaten, men har i flere år blitt brukt på andre raser og i husdyravlen. HD-indexen er en score som gis utifra hd-resultater i nær familie, søsken, foreldre og med mest vekt på resultatene hos avkom. Hd-index 100 er gjennomsnittet for rasen, og når man skal pare to dyr anbefales det at scoren på foreldredyrene plusset sammen er over 200. Det er også viktig å se på egensikkerheten hos det enkelte avlsdyr. Det finnes en minimum egensikkerhet for rasen, og avlsdyret bør ha en egensikkerhet som minst ligger på eller over denne, dette er for å være på den sikre siden av hd-indexen .
 

Pr. i dag kjenner en ikke til det eksakte nedarvingsmønsteret for HD, men man vet at arvbarheten er 20-30 %. Dette tilsier en stor risiko for at et dyr med HD vil nedarve disposisjonen for utvikling av lidelsen til sine avkom. Man vet at disposisjonen for utvikling av HD styres av mange gener (polygenetisk nedarving), og at miljøfaktorer som foring, overvekt, mosjon osv. har stor betydning for om det enkelte individ utvikler HD eller ikke. Avkom etter individer med HD vil derfor ha større risiko for å utvikle HD, enn avkom etter fridiagnostiserte hunder.

Symptomer på leddproblem kan være stivhet og halthet, og det er særlig viktig med jevn mosjon av hunder som sliter med leddplager.

Det anbefales at alle wheaten terriere blir røntget for HD når de er mellom 12-18 mnd., uavhengig om de skal avles på eller ikke. Dette er bl.a. viktig for å kunne tilpasse mosjon og oppfølging dersom hunden har middels til sterk grad av HD. I tillegg er dette spesielt viktig for avl, da HD-graden til alle valpene i et kull vil kunne påvirke HD-indeksen til evt. framtidige avlsdyr i kullet, og på lang sikt vil det gi oss bedre oversikt og sikkerhet ved bruk av HD-indeks.

 

NYRESYKDOMMEN PNP

Denne nyresykdommen har forekommet. Den finnes i en "snill" form som bryter ut når hunden er godt voksen, vanligvis i 6-7 års alder. Den finnes også i en "sint" form som bryter ut før valpen er året gammel.  Symptomer er at hunden drikker svært ofte, og tisser tilsvarende ofte. Etter hvert vil den også bli slapp og uopplagt. Slike symptomer behøver ikke være PNP. De kan også skyldes infeksjon i urinveiene som kan behandles. Kontakt veterinær for å sjekke dette, og eventuelt få nødvendig behandling. Sykdommen PNP har dessverre ofte dødelig utgang. Man tror sykdommen kan ha recessiv arvegang, og at visse miljøfaktorer kan virke utløsende.  Det er derfor vanskelig for oss oppdrettere å gardere oss mot sykdommen utover det å sjekke at avlsdyrene vi bruker er friske. Heldigvis er sykdommen sjelden på rasen.

 

PLE/PLN

Dette er et sykdomskompleks som har rammet en del wheaten terriere i Amerika, og enkelte tilfeller i Skandinavia er også kjent. Tall fra Amerika (nov. 2000) forteller at hele 10-15% av wheaten terriere i Nord-Amerika er rammet. Bokstavene PL står for "protein losing" = miste protein, E står for "enteropathy" som betyr sykdom/skade i fordøyelsessystemet, og N står for "nephropathy" som betyr sykdom/skade i nyrene. Dette er altså et sykdomskompleks som medfører at hunden mister protein enten via fordøyelsessystemet, og/eller via nyrene. Symptomer kan være: Oppkast, diaré, drikker og tisser mye, vekttap, væskeansamling i buken.  Oppstår problemer som beskrevet, kontakt veterinær.  Sykdommen bryter vanligvis ut i 4-6 års alder, og mange av dyrene som rammes, dør etter noen måneder, men noen lever lenger. Med riktig diett og god pleie, har enkelte hunder levd i mange år med sykdommen. Helsekomiteen har informasjon om dette om du skulle trenge det.
 

DNA-TEST - PLN                     

Bokstavene PL står for "protein losing" = miste protein
N står for "nephropathy" som viser at sykdom/skaden forekommer i nyrene. 

Dette er et sykdomskompleks som det vites forholdsvis lite om ennå. Det er en pågående forskning på dette. Arvegangen virker å være kompleks og er på langt nær fullstendig kartlagt.

Forekomsten slik vi kjenner den er liten her i Skandinavia. Det anbefales likevel at det tas med i vurderingen for det videre avlsarbeidet vårt da det i Nord-Amerika vises til at 10-15% av hundene er rammet. Det anbefales ikke at det skal være utslagsgivende. Valg av avlskombinasjoner innebærer mange valg.

Selve sykdomsgenet er ikke funnet da sykdommen kan komme til uttrykk ved at flere gener samvirker. Trolig spiller også miljøfaktorer inn og ser ut til å ha betydning for at sykdommen utvikles.

Forskning har greid å lokalisere 2 markører som fester seg til genet og som kan medvirke til at hunden utvikler sykdommen. Det er mulig å teste hunden for disse markørene.

Det må presiseres at hunden ikke trenger bli syk selv om den er bærer av 1 eller 2 markører. Det er også vist til at hunder har utviklet sykdommen uten å være bærer av markører.

Svært mange av hundene våre har en eller to markører for PLN. De kan selv være helt friske, men vil kunne gi sykdomsanlegg videre til avkom. Testing av over 1200 hunder i USA (inklusiv ca 100 fra Norden) - viser at hele 45 % har én markør og 17% har to. Bare ca 38 % er fri for markører. Dette betyr at vi ikke skal slutte å avle på hundene med markør, men at man bør ta hensyn til dette i avlen ved å ikke doble på de med to markører.

Symptomer på PLN kan være:
Økt drikkelyst, dårlig matlyst, vekttap, oppkast, diaree.

Hvis du vil DNA-teste din hund så kan du nå få gjort det hos:

 Laboklin(Tyskland)www.laboklin.com 

Dr. Littmann (USA).

MyDogDNA (Finland)

http://scwtca.org/health/dnatest.htm

For at testresultatene skal kunne brukes offisielt i fremtiden anbefaler vi å få hunden testet hos veterinær og at veterinær bekrefter ved å avlese id-chip hvilken hund som testes.  

 

Hudproblemer

Det har forekommet hudproblemer på rasen. Det er beskrevet som forbigående eller mer vedvarende reaksjoner som for eksempel kløe eller ørebetennelse.  

Det rapporteres imidlertid til helsekomiteen at mange hunder som drar til veterinær pga. kløe ofte ikke blir utredet for ting som lus, midd og reveskabb. Det blir også sjelden tatt med i betraktningen at manglende pelsstell og bading kan være årsak til kløe. Hundene blir ofte satt rett på spesialfôr og evt. medisiner uten tilstrekkelig utredning. Det anbefales selvsagt at alle hunder som går i avl er frie for allergi og hudproblemer.

Hunden kan utvikle grader av sensitivitet opptil hypersensitivitet og allergi for ulike indre og ytre påvirkninger: For, husstøvmidd, andre typer midd, pelsprodukter er de mest rapporterte årsakene.

Vi som eiere kan prøve å påvirke at hunden ikke utvikler noen av disse utfordringene:
-pelspleie, med jevning børsting slik at hunden er flokefri og jevnlig sjamponering med riktig type produkter
- et tilpasset og fullverdig kosthold er av stor betydning for at hunden skal ha optimale sjanser for å opprettholde sunnhet.

Symptomer på hudproblemer kan være:
-Kløe, sår, eksem, spesielt i ansikt, områder med lite pels som buk, hyppige ørebetennelser.

 

Øyesykdom som forårsaker underutviklede øyne eller blindhet - RBP4: Se egen artikkel om dette her 

Andre sjeldne sykdommer som har forekommet i Skandinavia:

Tvekjønnede hunder - Lyskebrokk - Kengurusyndrom (korte framben) - Patella luksasjon - Osteocondrose (ben- og bruskdegenerasjon i framben) - Struma (bristende produksjon i skjoldbrukskjertelen) - Addisons sykdom (underfunksjon i binyrene) – Kreft  – øyesykdommer  – feil tannstilling – tannmangel – Rage – hjerteproblemer – urinlekkasje.

 

 

 

SEND OSS DIN HISTORIE!

Helsekomiteen vil gjerne få rapporter om syke dyr.  Slike rapporter hjelper oss i arbeidet med å bevare rasens gode helse.  Helsekomiteen behandler opplysninger om syke hunder konfidensielt, - ingen hundeeier eller oppdretter vil bli "hengt ut".  Opplysningene blir kun brukt som bakgrunn når det skal utarbeides informasjon eller arrangeres seminarer om wheaten terrierens helse.  Skal helsekomiteen kunne gjøre et fornuftig arbeid for rasen, trenger vi å få vite hva du som hundeeier strir med.  Veterinærer har ingen rapporteringsordning.  De gir sine opplysninger kun til deg som eier hunden.  Hverken Terrierklubben, rasegruppen ISWT eller oppdretter får opplysninger fra veterinæren.  Derfor trenger vi at du selv sender oss din historie.  Skriv hva du har opplevd, og send med kopi av veterinærjournalen og av hundens stamtavle.  Din historie kan bli til hjelp for andre!

 

 

Helse - Norsk Terrier Klub