Om rasen
Rasekompendium Klikk her for å lese mer.
Rasestandard Klikk her for å lese mer
Staffordshire Bull Terrier - rasens opprinnelse i sitt hjemland
Staffordshire Bull Terrier er en hunderase med røtter blant både terriere og molossere.
Rasen har sitt opphav i England hvor den ble brukt i blodsporter som rottekamper, okse- og bjørnehetsing og hundekamper. Staffordshire Bull Terrieren deler mye av sitt opphav med raser som Engelsk Bull Terrier, Amerikansk Staffordshire Terrier og Amerikansk Pitbull Terrier, da disse rasene er variasjoner av det de i England kalte «Half Pit Dog», «Bull and Terrier Dog», «Half and Half» o.l.
Selv om rasen som vi kjenner den i dag er relativt ung, har den en lang historie fra før den første rasestandarden ble skrevet i 1935. Den startet helt tilbake til Dronning Viktoria den Første sin tid.
Det var hun som begynte å bruke hunder mot bjørn og andre dyr som ren «underholdning» og for å imponere sine gjester. I Tower of London hadde hun opptil tjue mastiff tisper bare for å produsere valper til dette formålet. Etter hvert spredte denne formen for «underholdning» seg nedover blant folket. Engelskmenn var kjent for sin tiltrekning til kombinasjon av blod og veddemål. Den mer allmenne formen av dyrekamper utartet seg ved å sende hunder på okser. Alle typer hunder ble brukt til dette, men etter hvert utviklet det seg en type hund som var bedre egnet til dette enn andre. Disse hundene ble naturlig nok kalt «Okse-hunder» eller Bulldogger, etterkommere av denne er dagens Engelske Bulldogg. En periode var det også forbudt å slakte okser som det ikke var sendt hund på!
Da oksekampene på 17- og 1800-tallet minket i omfang og hundekampene kom mer på moten kom også idèen om å utvikle en smidigere og mer utholdende hund enn den opprinnelige bulldog`en. Det var i området kalt "Black Country" i sør-vestlige del av England - og særlig i arbeiderklassemiljøet rundt Staffordshire denne rasen blomstret opp. Man krysset terrierblod inn i bulldog'en og det var begynnelsen for dagens Staffordshire bull terrier. Det vises ofte til at dette «terrierblodet» var den nå utdødde Old English White Terrier. (bilde: bull&terrier) (bilde: OldEnglishWhiteTerrier)
Den gangen ble disse hundene kjent under navn som «half and half», «bull and terrier» og «pit dog» (pit = grop eller forsenkning i bakken, hvor alle typer dyrekamper ble utført).
Det som først og fremst kjennetegnet denne typen hunder var deres høye mot og mentale stabilitet, og til tross for deres prestasjoner i kamp var de meget hengivne ovenfor mennesker og svært omgjengelige med barn. Faktisk var det etter hundekampene ikke uvanlig å transportere skadede hunder hjem i barnevogn med baby!
Dette var forøvrig en sport mange hadde råd til å dyrke, og det var ofte fattige arbeidere fra områdets kullgruver og jernverk som eide disse hundene. Hos storfamilier hvor både folk og dyr bodde på samme rom måtte hundene være omgjengelige og trygge. For disse familiene var ikke hundekampene bare forlystelse, det var også en økonomisk gevinst i det. De beste kamphundene kunne innbringe summer som det ellers ville ta gruvearbeiderne måneder å oppnå gjennom sitt arbeide. Det var forøvrig ikke bare i rene hundekamper at disse hundene ble brukt, også kamper mot grevlinger ogrotter ble arrangert. (bilde: Rottekamp) (bilde: hinksbullterrier_gentlemansdog))
”Cruelty to Animals Act” het loven som ulovliggjorde hundekampene, og denne ble innført i 1835. Selv om hundekampene fortsatte i mindre skala, forsvant mye av den allmenne interessen for hundene radikalt. Når forbudet mot hundekamper var reelt, begynte «bull og terrieren» å forsvinne. På 1890 tallet blandet en mann ved navn Hinks hvite «Bull og Terriere» med bl.annet Dalmantiner. Dermed fikk han en ny rase som han kalte Bullterrier, og fikk denne godkjent i den Engelske Kennel klubben. Denne rasen ble en populær sosietetshund, men sin rene hvite farge. Mens den brindle «fattigmanns-hunden» forsvant mer og mer. Helt til 1930-tallet da en gruppe menn i Staffordshireområdet ønsket å bevare rasen ved å introdusere den i utstillingsverdenen som på den tiden begynte å bli stor. En rasestandard som i første omgang beskrev hundens fysiske attributter ble etter mye diskusjon skrevet. Denne gruppen av menn møttes på Old Crossguns pub, i Staffordshire, her ble rasestandarden skrevet basert på en hund som het «Jim the Dandy». Rasen ble gitt navnet Staffordshire Bull Terrier for å skille den fra den allerede godkjente Bull Terrieren. The Kennel Club anerkjente rasen den 25. mai i 1935, etter at herrene Joseph Dunn og Joe Mallen gjennom en årrekke hadde nedlagt et stort arbeide for å få den godkjent. Den første utstillingen for rasen fant sted i august 1935 på Cradley Heath i West Midlands, hvor ca 60 hunder ble fremvist. Den første klubben ble kalt "The Staffordshire Bull Terrier Club" og blir betraktet som moderklubben. Det er i dag et ti-talls raseklubber for Staffordshire Bull Terrier i Storbritannia. (bilde: old crossguns bar, bildetekst: Old Crossguns Bar)
Rasen fikk championstatus i 1938 da CC's ble tildelt for første gang ved Birmingham National. De to første vinnerne av rasen var Ch. Gentleman Jim og Ch. Lady Eve. (bilde: Lady eve gentleman jim-1)
Dagens hund
Rasens popularitet har blitt formidabel, og er i dag blant de mest tallrike terrierne i Storbritannia. Den øker også i popularitet i Europa forøvrig, både som bruks-, familie- og utstillings hund. I Norge er rasen i skrivende stund til stadighet størst i antall ved utstillings arrangementer. Stadig flere får også øynene opp for de fabelaktige evnene den har innen flere grener av hundesport, takket være lærevilligheten, arbeidslysten og smidigheten den innehar. Den har også i dag sitt gamle mot og stabilitet, og dette gjør at den til stadighet er å finne blant topp skiktet av raser som ved undersøkelser rangeres etter barnevennlighet.
Ønsker man å gå til anskaffelse av en Staffordshire Bull Terrier skal man huske på at dette er en rase med terrierens temperament. Til tross for at den er en fysisk liten til middels stor hund har den store krefter, og som hos alle andre hunderaser er det derfor viktig med god sosial trening med andre hunder fra tidlig alder.
For øvrig er Staffordshire Bull Terrieren en av få hunderaser som har fått sin hengivenhet ovenfor barn beskrevet i rasestandarden, og den eneste rasen som beskrives som «fullstendig pålitelig»!
Rasens historie i Norge
De første registrerte Staffordshire Bull Terriere og deres avkom.
Da ikke alt av informasjon er registrert i Dogweb så presenterer vi her de hundene som det finnes informasjon om, de første oppdretterene og staffens”start” her i Norge.
Den første Staffordshire Bull Terrieren i Norge var en import fra England ved navn”Black Goddess”. Hun ble født i november 1962 og hadde i hvert fall 7 søsken og hun ble registrert i Norsk Kennel Klubb i 1964. Hun var etter GB Ch. The Prince of Diamonds og Bankhead Beatrix. Hun var født i 1960, eid av P.Johnson, oppdrettet av Mrs E. Wylie, eier av kennelnavnet Bankhead.”Black Goddess” ble utstilt samme året hun kom til Norge og fikk cert og CACIB. Hun ble paret i Sverige med”Svarte Rudolf”, og ble i 1968 mor til det første valpekullet i Norge. Det ble født to stykker hvor den ene ble solgt til Sverige.
The Prince of Diamonds var født i 1958 og var eid av Valarie Johnson. Han var oppdrettet av George Bass, som eide kennelnavnet Uddffa.
Tor Arne Thoresen fra Oslo importerte i 1969 tispen “Hutton Faith” fra England. Hun var etter “Rosissle Hullabaloo” og “Hutton Luby Lou”, Hun fikk to cert og i 1971 ble hun paret med den svenskeide”Bandits Milgart Sguare Deal” og fikk 3 valper. Den ene av valpene ble utstilt 1 gang.
Grete Karin Lund fra Lillestrøm med kennel Berreheim, importerte Sunstaff’s Karoucha fra Sverige i 1975. Hun ble utstilt 1 gang, og ble ikke avlet på.
Sonja Håkenstad fra Ski importerte tispen”Sunstaff’s Wich me Luck” fra Sverige i 1981. Hun var etter”S N Ch, Sunstaffs Pied Smugler” og ”Sunstaff’s Unforgetable Madam” Hun ble Norsk Champion og gjorde det meget bra i lydighetsringen.
Første registrerte Staffordshire Bull Terrier i Dogweb var en Engelsk import tispe født 20.04.1987 ved navn ”Weneva Ursula”, som 12.11.1988 fikk tittelen ”NUCH Weneva Ursula” for dommer Øivind Asp. Hun var stilt ut 6 ganger hvor hun fikk tilsammen 4 Cert. Denne tispen var brindle og hvit og var eid av Bitten, Ernst og Niels Helgeland. Oppdretteren av tispen heter ifølge Dogweb Mr & Mrs T. E. Williams. Denne tispen har ingen avkom registrert i Norge.
Første Staffordshire Bull Terrier registrert i Dogweb med avkom etter seg er også en Engelsk import tispe, ved navn”Parkstaff Princess Di”. Hun var født 09.07.1989, var sortbrindle og har 4 kull registrert etter seg. Hun var eid av Kirsten Svendsen, ved kennel Kedisto, og var oppdrettet av Mr & Mrs J. Hemsley. Hun ble utstilt 13 ganger med 5 Cert, ble Champion 05.10.91 for Jul Hamlot.”NUCH Parkstaff Princess Di” var stamtispen for Norges første og eldste registrerte SBT oppdrett som per i dag fortsatt er aktivt.
En annen oppdretter som hadde sitt første kull rett etter Kennel Kedisto var Kjell Hansen med sin kennel Staff-Bull. Han importerte en tispe fra en svensk oppdretter. ”Lexweiler’s Banda” som med ”Lexweiler’s Cæsar” fikk 3 valper i 1991. Fra dette kullet ble det avlet på”Staff Bull’s Gudrun” med hannhund ”Hunne-Staff’s Black Jack ” hvor oppdretter var Svein Brunn. Fra dette kullet kommer Frida, som var eid av Katrine Stene (nå Westerby) Frida var utstilt en del og hadde 5 Cert. Frida ble ikke avlet på. Etter dette kullet finnes det ingen flere registrerte SBT avkom etter dette oppdretternavnet Staff-Bull.
NUCH Parkstaff Princess Di – stammor til Kennel Kedisto, (Tonmar The Shieftain x Parkstaff Princess Carol)
NUCH NordV-98 Samtor Angel Witch Eid av Svein Kristensen, Kennel Krissvel. Tispen ble importert fra England i 1993.
Kedistos Fredrico De El Fiasko (S UCH Diamanta Deum At Poor Mans x N UCH Kedisto’s Aida)
INT N S UCH Mike Sange, født 1990 (Sunstaffs Classic Claudius x Sunstaffs Dark Dolores) Bror til Kirsten Svendsen’s”Didi”. Mike var eid av Svein Kristensen, kennel Krissvel, og oppdrettet av Bend Bendiksen som også importerte begge foreldrene fra Sverige.